INNHOLD:
Tomter, hus, leiligheter, etc.
Akkerhaugen Sambruksanlegg IDUNSHALL
Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter
JAKK's BLOGG:
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
| Dagsavisen 5.
januar 2023 En kamuflert kommuneskatt? 
|
| Finansavisen 1/1
2023 Grunnrenteskatt på
havbruks-laks. Les hele mitt innlegg i Finansavisen her
|
| Fra Dagsavisen
28.12.2022 HAR REGJERINGEN MISFORSTÅTT?
Johannes Akkerhaugen Forfatter
Hvilke naturressurser sikter regjeringen til? En merde er en notpose i sjøen for oppbevaring, fôring og stell av oppdrettslaks. Den er vanligvis 20–80 meter dyp og holdes utspent av et flytende rammeverk. Når merden settes ut i havet er den tom, og inneholder ingen naturressurser som lokalsamfunnet stiller til disposisjon. Tvert imot må lakseoppdretteren kjøpe inn settefisk for egne midler. Når lakseyngelen er rundt ett år gammel og veier om lag 100 gram, blir den smolt og er klar for å leve i saltvann. Når laksen har fått en viss størrelse og er ferdig vaksinert, settes den ut i merdene. Oppdretteren fôrer laksen til den er rundt to og et halvt år gammel. Da er den en stor laks på rundt fem kilo og kan slaktes. Hele denne prosessen til slakteferdig laks bekostes av oppdretteren selv. Denne laksen er selvfølgelig ikke en naturressurs som er stilt til disposisjon av fellesskapet. Jeg er enig i at verdien av våre felles nasjonale naturressurser som olje, gass og vannkraft fordeles til landets kommuner, noe jeg selv foreslo i min bok Ego-koden i 2008. Men å beskatte lakseoppdrett som om det var en naturressurs i merdene er et stort feilgrep. Det er ikke villaks som fyller opp merdene på egen hånd! Staten bør være fornøyd med de 22 prosent som de får i skatt av overskuddet.
|
| VG DEBATT 21.02.2022
Politikk - NorskHøye strømpriser - kamuflert kommuneskatt.
De kommunale elverkene var tidligere organisert på lik linje med
kommunalt vann/avløp og renovasjon, det vil si at inntektene kun skulle
brukes til å dekke driftsutgifter og investeringer. For en god del år siden overførte Oslo Lysverker 250 millioner til Oslo kommune. Dette var imot regelverket, slik at pengene måtte tilbakeføres til Oslo Lysverker som så fordelte pengene til sine abonnenter.
På 90-tallet ble reglene endret slik at de kommunale elverkene kunne
registreres som aksjeselskaper, og på den måten unngå å fordele
overskuddet til sine abonnenter.
Oslo Lysverker ble også registrert som aksjeselskap, og er et heleid
datterselskap av E-CO Energi.
De fleste kommuner ønsker å bruke mer penger enn det de har råd til, og
presser derfor sine elverker til å betale stadig mer i utbytte. Det er ingen bestemmelser i aksjeloven som hindrer generalforsamlingen å vedta at eventuelle overskudd skal fordeles til strømabonnentene slik det ble gjort før det ble et A/S. Det er abonnentene som har betalt for høye strømpriser som har krav på å få denne overprisingen tilbakebetalt. Ellers vil dette være som en ekstra kommuneskatt å betrakte.
Johannes Akkerhaugen
|
| Facebook 25/1 2022
SRØMPRISENE HAR DU LEST
EGO-KODEN ?
|
| Bø Blad 09.12.2021
|
| BØ BLAD
Høge straumprisar – kamuflert kommuneskatt for innbyggjarane i Midt-Telemark kommune De kommunale elverkene var tidligere
organisert på lik linje med kommunalt vann/avløp og renovasjon, det vil si
at inntektene kun skulle brukes til å dekke driftsutgifter og investeringer.
|
| Fra Nettavisen 29.
august 2021
Norge har behov for flere private arbeidsplasserMen er de rødgrønne i samarbeid med LO de rette til å skape disse private arbeidsplassene?
|
Hentet fra Nettavisen 12/7 2021:
Vil venstresidens journalister og politiske kommentatorer avgjøre valgkampen?
|
Hentet fra Nettavisen 6/6 2021:
| HVORDAN REDUSERE GRENSEHANDELEN Snart vil en million nordmenn igjen
reise over til Sverige etter billig alkohol, tobakk og snus
Grensehandelen er et stort problem på begge sider av grensen: LES INNLEGGET I NETTAVISEN HER
|
Hentet fra Nettavisen 4/3 2021:
Ønsker politikerne å minske forskjellene?Lønnsforskjellene i Norge vil øke dramatisk dersom man fortsetter med prosenttillegg i lønnsfastsettelsen, i stedet for et likt kronetillegg til alle, skriver økonom Johannes Akkerhaugen.
|
Nettavisen mars 2020
En rettferdig eiendomsskatt
|
Fra Nettavisen 2019
Norske skiløpere bør representere norske skimerkerNorske skattebetalere betaler årlig mange millioner kroner for at norske landslagsutøvere i langrenn og skiskyting skal gjøre det bra i internasjonale konkurranser. Skuffende er det å se at mange av våre utøvere stolt reklamerer for utenlandske skimerker når de blir intervjuet på TV.
|
Varden 11. april 2019
|
|
Avisinnlegg april 2019
|
|
|
Varden 04.12 2018
|
Hentet fra ABC-NYHETER 1. august 2018
| La private overta driften av de kommunale barnehagene
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NPK
Av Johannes Akkerhaugen Å drive barnehager i kommunal regi viser seg å være mer kostbart og mindre attraktivt enn privat drevne barnehager. Tilskuddet fra staten til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune, og de private barnehagene har krav på 100 % av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. Når norske private barnehager kan vise til overskudd på flere hundre millioner kroner per år, bidrar de samtidig med 1/4 av overskuddet i skatt til fellesskapet, i tillegg til 23 prosent skatt av eventuelt utbytte. Årsaken til det høye statstilskuddet må skyldes dårlig kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre kommunale utgifter i strid med § 14 a i Barnehageloven. Siden statstilskuddet til de private barnehagene er lik statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene. Hvorfor driver private firmaer mer økonomiske og attraktive barnehager enn det kommunene kan? Det skyldes at det kommunale systemet ikke har noe incitament for økonomisk og attraktiv drift. Oppnår en kommunal barnehage et godt økonomisk resultat, så kommer ikke det barnehagen og de ansatte til gode. Tvert i mot blir de straffet av kommunepolitikerne som setter neste års budsjett for barnehagen tilsvarende ned. Ved en dårligere drift enn budsjettert kan de håpe på en økning i budsjettet året etter. Et privat firma, derimot, er helt avhengig av at driften går med overskudd (profitt), til investeringer og til bedre betingelser for de ansatte. Går et privat firma med underskudd, så kan ikke det gå til politikerne og be om mer penger fra fellesskapet. Her er konkurs alternativet. Resultatene fra en foreldreundersøkelse for landets barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med barnehagen barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er variasjoner mellom barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør det best.
Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager. Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager. For å redusere den statlige finansieringen av barnehagene må tilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlige utgifter i de private barnehagene i den enkelte kommune. Ved en slik omlegging av beregningen kan de statlige tilskuddene til barnehagene settes betraktelig ned.
|
Hentet fra Nettavisen 11.05.2018
Johannes Akkerhaugen:Bør kommunale barnehager bare fases ut?
Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med
kommunale barnehager enn private så er det fornuftig å frita kommunene fra
å drive barnehager.
Når norske private barnehagene kan vise til overskudd på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner skattekroner til fellesskapet. (NTB scanpix) Tilskuddet fra staten til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune, og de private barnehagene har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. Når norske private barnehagene kan vise til overskudd på 400 millioner kroner per år, så bidrar de med 100 millioner skattekroner til fellesskapet. I tillegg 25 prosent skatt av eventuelt utbytte. Årsaken til de høye statstilskuddene må skyldes dårlig kommunal drift, eller at deler av tilskuddet brukes til andre kommunale utgifter i strid med § 14a i Barnehageloven. Siden statstilskuddet til de private barnehagene er lik statstilskuddet som de kommunale barnehagene får, så må en stille seg spørsmålet om vi har råd til kommunal drift av barnehagene.
Private barnehager knuser de kommunale Resultatene fra en foreldreundersøkelse for landets barnehager viser at foreldrene jevnt over er godt fornøyd med barnehagen barna går i, men samtidig viser undersøkelsen at det er variasjoner mellom barnehagene, og at det er de private barnehagene som gjør det best. Når det årlig koster oss flere hundre millioner mer med kommunale barnehager enn private, og brukerne i tillegg er mest fornøyd med de private, så er det fornuftig å frita kommunene fra å drive barnehager. Ved en slik løsning kan de statlige tilskuddene til barnehagene settes betraktelig ned.
Her er landets beste barnehager
|
Hentet fra Nettavisen 2/5 2017
Er den fjerde statsmakts integritet i fare?
Av Johannes Akkerhaugen Pressen blir kalt den fjerde statsmakt for dens rolle som kritiker og overvåker av statsmakten, fordelt mellom den lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Kan vi i dag stole på pressens uavhengighet i sine politiske analyser og kommentarer, eller er de farget av journalistens eget politiske ståsted? Dersom det store flertallet av norske journalister tilhører venstresiden i norsk politikk, som professor Frank Aarebrot presenterte under Nordiske Mediedager i Bergen i fjor, så er pressens integritet i stor fare. I undersøkelsen kommer det fram at dersom journalistene hadde fått avgjøre stortingsvalget, ville Rødt få 12 mandater, SV 24, MDG 17, SP 7 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville fått 0 og KrF 1 mandat. Til sammen ville de rødgrønne fått 73 prosent av stortingsrepresentantene. Blant redaktørene ville de rødgrønne fått 67 prosent, hvorav Rødt hele 9 mandater. FrP med null mandater som blandt journalistene. AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), nå Rødt, hadde på 1970-tallet stor politisk innflytelse i studentsamfunnet på Blindern. Siden de ikke oppnådde sine politiske mål verken med væpna revolusjon eller som fagforeningsledere med hyppige streiker på den tiden (se NRKs På sparket - Politisk infiltrasjon, 18.12.1975). Sannsynligvis søker de nå innflytelse og makt ved å infiltrere den fjerde statsmakten. Frank Aarebrots presentasjon av medieundersøkelsen tyder på det. Hva med de borgerlige avisene? Følger alle journalistene der avisens politiske linje? Når 3 av 4 journalister tilhører venstresiden så er det ikke mange borgerlige journalister å velge mellom. Dessuten er journalistenes politiske preferanser en privatsak som holdes hemmelig både overfor avisen og dens lesere.
For eksempel har VG skiftet mening i et viktig borgerlig standpunkt. Der de for noen år siden skrev ledere for å fjerne formueskatten, skriver de nå mot fjerning av denne skatten (VG 10/3 17). En tilfeldighet? Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er i dag svært reell, da 3 av 4 journalister, inkl. radio og TV, tilhører venstresiden i norsk politikk ifølge medieundersøkelsen. Nils Øy i Norsk presseforbund mener FrP undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når partiet velger andre mediekanaler enn pressen for å få fram sin politikk. Jonas Gahr Støre harselerte i sin landsmøtetale 20/4 over FrPs skepsis til norske medier. Mot bedre vitende? Har medienes vinkling og subjektive omtale av politiske saker større innvirkning på valgresultatet enn politikernes og partienes presentasjon av sine programmer? Meningsmålingenes store variasjoner tyder på det. I så fall har den fjerde statsmakt (pressen) fått en politisk makt den ikke skal ha i et demokrati. Jeg mener den fjerde statsmakts integritet er i stor fare og ikke bare en konspirasjonsteori. En masteroppgave eller doktoravhandling om dette burde være høyaktuell for enhver statsviter.
|
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Hentet fra Nettavisen februar 2017:
Listhaug og mediaAv Johannes Akkerhaugen Nils Øy i Norsk presseforbund mener Sylvi Listhaug undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene når hun velger andre mediekanaler enn pressen, når hun ønsker å få fram sitt og regjeringens syn på innvandring og integreringspolitikk. Her må pressen og journalistene gå i seg selv. Det er ingen journalister som ikke har sitt eget politiske syn og hvilke blokk, borgerlig eller sosialistisk, de sympatiserer med. Derfor er det fristende som «uavhengig» journalist å farge oppslagene av Listhaug og FrP utfra sitt eget politiske ståsted. Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er derfor meget reell, da et stort flertall av journalistene, også i radio og TV, tilhører venstresiden i norsk politikk.
For å få et større tillitsforhold til medienes journalister, må de opplyse om sine politiske preferanser og ikke gjemme seg bak at de er nøytrale i sine kommentarer. Det er derfor bemerkelsesverdig at det er et borgerlig flertall på Stortinget i NRKs siste meningsmåling (18/1), og hvor FrP går fram med hele 21,6 prosent. Dersom journalistene hadde fått bestemme, ville Stortinget sett ganske annerledes ut enn når alle velgere får avgjøre. Det kommer fram av årets medieundersøkelse, som ble presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag 11. mai 2016. I undersøkelsen kommer det fram at om journalistene hadde fått avgjøre, ville Rødt hatt 12 mandater, SV 24 og AP 65 på Stortinget, mens FRP ville hatt 0 (null) mandater.
|
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
Leserinnlegg i diverse aviser 2016/2017:
|
|
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤