|
INDEX
INNHOLD:
Historisk oversikt
Akkerhaugen i
gamle dager
Hva skjer på
Akkerhaugen?
EGO-KODEN EGOALTRUISME
Kultur - Musikk
Skulpturparken
Med båt til Akkerhaugen
Country Music HEE HAW CMC
Heavy Metal på
Akkerhaugen
Akkerhaugen Rockesamfunn
TROMMIS.NO
Naringen Revygruppe
Tomter,
hus, leiligheter, etc.
Akkerhaugen
Skole
Akkerhaugen
Sambruksanlegg
IDUNSHALL
Akkerhaugen Vel
Akkerhaugen Båtforening
BRYGGEBUA
Akkerhaugen
Ballklubb
Akkerhaugen Bueskytterklubb
Norsjø
Wakeboard Klubb
Akkerhaugen Nettvarehus
VÆRET PÅ AKKERHAUGEN
Feriehytter
leiligheter, etc.
Diverse fra Akkerhaugen
Myllargutstugo
M/S TELEMARKEN
Norsjø Hotell
Norsjø Ferieland
Norsjø
Vandrehjem
Epleblomsten
APPLE AID
AKKERHAUGEN
Frukt -
Bær - Blomster m.m.
Skandinavisk Bureau A/S
Ruddersafe Maritime
Branch
Linker
| |
INDEX til startsiden
|

EPLEBLOMSTRING PÅ AKKERHAUGEN
På
grunn av det gunstige klimaet har Akkerhaugen flere av landets største epleprodusenter,
og det var her Sauherads første epletre ble plantet i 1738 (Prestegården).
Et
klima hvor også druene trives !
 
|
|
Frukt til nødhjelp
EFFEKTIVT ARBEID: Lidia
Petrea ligger ikke på latsiden når hun er på jobb. Epler og plommer høstes
varsomt, kjapt og effektivt, mens ektemann Radu for anledningen inspiserer i
bakgrunnen.
Epler og plommer
fra Akkerhaugen er med på å gjøre livet lettere for mange svært fattige i
Romania.
Sverre F. Henriksen
Tlf. 932 34 212 sverre. f. henriksentelen.no
– I mange år har jeg hatt
rumenere som arbeidskraft her på gården, sier Jan Olav Eilevstjønn på
Akkerhaugen.
– Uten arbeidskraft fra Øst-Europa ville vi ikke klart oss som fruktkommune
i Sauherad, sier Eilevstjønn.
Så fattigdommen
– For noen år siden ble vi invitert hjem til noen av de rumenerne som jobber
for oss, og det ble en voldsom opplevelse. Den fattigdommen vi så var
ubeskrivelig, og kontrastene var enorme. I storbyene var det gedigne
kjøpesenter, og bare like utenfor kunne det være ubeskrivelig fattigdom,
forteller Eilevstjønn.
– Alt det triste vi fikk se fikk meg til å tenke, og jeg bestemte meg for at
så sant det er mulig, så må vi gjøre hva vi kan for i det minste å hjelpe
noen. Dermed ble Apple Aid-ideen født, og nå er det en etablert organisasjon
som også er registrert i Brønnøysund, sier den engasjerte fruktdyrkeren.
Fantastisk hjelp
– Dette er en utrolig hjelp for oss,
sier Lidia Petrea, som er hos Eilevstjønn for syvende gang. Sammen med
ektemannen Radu har de gården på Akkerhaugen som sitt faste hjem hvert år i
sesongen.
Publisert i Telen lørdag 22.
august 2009 kl. 03
|
|
APPLE AID på Akkerhaugen
har fått egen hjemmeside

Besøksadresse
på nettet: www.appleaid.no
|
Klippet fra Telen 21/10 2008
|

Trykk på bildet og hør Odd fortelle om
nypeproduksjon.

NYPER: Danske Torbjørn Hansen er glad
for å ha fått en gren til Norge og Odd Oskarsen og sønnen Lars Oskarsen på
Akkerhaugen. De produserer nyper til hans helsekostprodukt
Familien Oskarsen
på Akkerhaugen ville prøve noe annet enn epler og moreller. De satset på
nyper til helsekost i 22 land.
Beate Evensen
- Telen
Rundt 2 tonn nyper tynger buskene på gården. Nyper
proppfulle med antioksidanter som gjør underverker for betente og slitne
ledd. Oskarsen er den første norske leverandøren til helsekostproduktet som
eksporteres fra Danmark til hele Europa og helt til Australia.
Etter å ha prøvd griser og gressfrø, ville Odd Oskarsen og familien finne
sin egen nisje. Som konsulent i Midt Telemark lette de en god stund før
sønnen Lars Oskarsen kom over en artikkel om et helsekostmiddel proppfull av
sunne antioksidanter fra nyper. Der kunne han lese om det danske firmaet
Hyben Vital, som hadde fått stor internasjonal suksess med sine nyper. Det
var starten på et samarbeid som høster frukter nå – bokstavelig talt.
På gården Vegen i Sauherad sitter nemlig de røde nypene tett i tett på
buskene klare for høsting. I slutten av oktober er nypene modne og klare for
plukking.
Publisert tirsdag 21. oktober 2008
kl. 03:45.
|
Klippet fra Telen 9/10 2008
Ga bort 13 millioner på sin egen
bursdag
FORKLARER: Landbruks-
og matminister Lars Peder Brekk (til v.) får en innføring i vekstkultur og
grunnstammer av daglig leder Jon Harald Rønningen.
 
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fylte 53 år i går – bursdagsgaven
fikk Sagaplant på Akkerhaugen – en sjekk på 13 millioner kroner.
Onsdag var statsråden på besøk i
Sauherad. Først på programmet sto omvisning hos Sagaplant, tidligere
Eliteplantestasjonen på Akkerhaugen. Deretter gikk turen til Epleblomsten
før statsråden med følge avsluttet med besøk hos D G. produksjon på Gvarv,
som blant annet produserer is.
Sagaplant har holdt på med dyrking av vekstkulturer for planter i over 30
år. I laboratoriet, som er rundt tre år gammelt, og det eneste i sitt slag
her i landet, dyrkes rundt 100 sorter fram, og jordbær er den største av
kulturene som dyrkes hos Sagaplant.
Etter en omvisning i laboratoriet og de andre avdelingene, kunne en
begeistret Landbruks- og matminister røpe årsaken til at han var på besøk
hos Sagaplant.
– Departementet har vedtatt å bevilge 13 millioner kroner til
videreutvikling av bygninger og kompetanse hos Sagaplant. Pengene hentes fra
Utviklingsprogrammet for frukt og grønt som ble opprettet i
jordbruksoppgjøret 2007, og som har som mål å legge til rette for at norsk
frukt- og grøntproduksjon skal kunne ta en større andel av det sterkt
voksende markedet for frukt og grønt. Sagaplant ivaretar en rolle som
ansvarlig for framavling av hagebruksvekster i Norge, og hovedmålet er å
framskaffe friskt, klimatilpasset og sortsekte plantemateriale. Dette er
viktige samfunnsoppgaver for å sikre effektiv og god produksjon av blant
annet nytteplanter som frukt og bær.
og videreutvikling. De har også planer om overtakelse av eiendommen fra
Opplysningsvesenets Fond og Gartnerhallen.
Unni Buverud -Telen
|
|
EPLEKOMMUNEN LANSERES
NORGE RUNDT

VED HJELP AV EEK
TRANSPORT OG SAUHERAD NÆRINGSRÅD
her representert ved
Morten Eek og Wenche Akkerhaugen
FOTO: Mari Nymoen/Telen.
|
| |
Fruktfesten
med E76 på Norsjø Ferieland
lørdag 27. september ble en stor suksess med ca. 450 frammøtte!
|
Fruktbygda Sauherad gjør seg
klar til Norsk Eplefest lørdag 27. september - den tredje i
historien. Arrangementet avsluttes om kvelden med en skikkelig
fruktfest på Norsjø Ferieland. Om du er eplebonde eller
epleplukker, innfødt eller tilflytta, Midt-telemarking eller
turist - her er alle velkommen!
|
.jpg)
|
En særskilt invitasjon går til
alle Sauherads utenlandske arbeidere som har bidratt til at
eplene har kommet i hus. For dette har ikke fruktbøndene i
området mulighet til å rekke over alene. Hvert fjerde eple
dyrket i Norge kommer fra Sauherad. Det sier seg selv at vi er
helt avhengige av sesongarbeiderne når eplene skal høstes.
Omkring 200 utenlandske sesongarbeidere fra Romania, Polen,
Tsjekkia, Latvia og Litauen har bidratt i år.
Prosjektleder for Norsk
Eplefest, Pål Kleffelgård, håper på fullt hus på Norsjø
Ferieland lørdagskvelden. Fruktbønder og andre som har hatt
utenlandsk arbeidskraft denne sesongen oppfordres til å spandere
fruktfest på sine arbeidere. Inviter dem med og vis at vi setter
pris på dem! avslutter Kleffelgård.
Menyen på Norsjø ferieland
denne lørdagskvelden er "Vidfjørug tupp" -kyllinggryte med
epler-, eplekake og kaffe. E76 spiller, og det vil også bli
musikk av rumenske Christian Mustafa som selv er
epleplukker. Bar med alle rettigheter.
Kl. 20.00. Inngang
kr. 200,-, 18 års aldersgrense.
|
|
Sakset fra Varden, 19/9 2007:
|
Tekst og foto: Halvor Ulvenes
Heider
til Epleblomsten
Selskapet
Epleblomsten i Sauherad fekk i går spesialitet-diplom for eplemosten frå
Telemark.
Sveinung og Britt Sauar
har all grunn til å smile til kvarandre
Diplomet vart
delt ut av Arne Sverre Modahl frå KSL Matmerk. Heideren er eit synleg prov
på den godkjenninga Epleblomsten har fått for produktet "Frisk & Freidig
Eplemost fra Telemark". Dagleg leiar Britt Sauar smilte naturleg nok breidt
over utmerkinga som ho opplever som både hyggjeleg og ærefull.
Dagleg leiar Britt Sauar med diplomet frå
KSL Matmerk. Heider til Epleblomsten
Tre årsverk

Selskapet vart skipa av ekteparet Britt og Sveinung Sauar i 2003. Denne
sesongen har dei ein produksjon på over 200.000 liter. Det krev 300 tonn med
frukt, som vert kjøpt inn i eige kommune. Som kjend kjem kvart fjerde eple i
Noreg frå Midt-Telemark. Bedrifta pressar sort for sort, slik at kundane kan
velje ut favoritteplet.
Epleblomsten samarbeider med Telefrukt på Gvarv og Bama, og distribuerer
sluttproduktet sitt gjennom butikkane til Norgesgruppen - Meny, Spar, Ultra
og Centra. I tillegg sel Sauar til både hotell og restuarantar.
Overskot

- Selskapet går med overskot, og me sysselset i dag rundt tre årsverk,
fortel Sveinung Sauar, som sjølv har full jobb på høgskulen i Bø. Han
overlet drifta til kona og fem andre medarbeidarar.
|
Sakset fra Telen 29/8 07 - Tekst: Unni Buverud
Halvert eplehøst
Årets
epleavlinger i Midt-Telemark er halvert i forhold til normalår. Likevel
vil ikke eplebonde Jarl Olav Rugtveit dramatisere situasjonen.
Hvis du er
glad i norske epler, anbefales du å kjøpe dem nå. Svikt i årets avlinger
gjør at det kan bli tomt for norske epler i butikkene. Ifølge avisa
Nationen er situasjonen aller verst på Østlandet og i Telemark.
Dårligere enn på lenge

Eplebonde Jarl Olav Rugtveit i Sauherad bekrefter at det ikke står sprekt
til med epleavlingene i år.
–Etter det jeg kjenner til er avlingene bortimot halvert i forhold til
normalår her i Midt-Telemark. Det er lenge siden vi har hatt så dårlig
avling. Det er flere faktorer som har ført til sviktende avlinger. Vi har
på en måte fått alt på ett år; først var det veldig kaldt i blomstringa,
og så ble det veldig tørt ført i sesongen, mens det var veldig vått da vi
skulle hatt sol.
Må tåle ett dårlig år

–Det betyr vel store økonomiske tap?
–Tja, jeg vil ikke dramatisere saken. Som eplebonde må du regne med
dårlige år iblant. Men hvis vi får flere år med dårlige avlinger blir det
krise. Vi må imidlertid kunne tåle et år med sviktende avling. Det er en
større utfordring av mengden epler på markedet blir mye mindre. Trøsten
får være at kvaliteten på eplene i alle fall ser ut til å være bra, sier
Rugtveit.
|
Sakset fra Telen 24/7 2007:
|
MYKJE SOL: – Det disse
trenger nå er mykje sol og varme, smiler bonde Jarl Olav Rugtveit på
Akkerhaugen
Årets epleavling
ser bra ut, men dere får aldri en bonde til å si at han er fornøyd. Det
ville være mot normalt, gliser fruktbonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen.
Våren kom
bråtidlig og var så varm og tørr at Rugtveit måtte kople til
vanningsanlegget allerede midt i april. Fra juni har det regnet jevnt og
trutt. Innhøsting av de tidligste sortene nærmer seg og dersom eplene skal
bli så søte, sprø og gode som epler skal være, må det snarest sol og varme
til.
Skurv, råte og frost

– Eplene har fått en del skurv på grunn av væte. Her må jeg ta mye av
skylden selv, ettersom jeg skulle vært mer påpasselig med å sprøyte
tidligere, sier Rugtveit. Foruten skurv er en stor del av eplene angrepet
av råte, blant annet begerråte.
– Begerråten er ikke så lett å oppdage, forteller Jarl Olav og setter
tennene i et tilsynelatende flott og saftig eple. – Her har vannet trengt
inn ved hamsen og fuktigheten har gjort at eplet råtner innvendig. Slike
epler modnes raskere og faller som regel til bakken før innhøstingen
skjer. Andre epler er skadet av frost og må også fjernes før innhøsting.
Torunn Irene Rugaas
|
Sakset fra Telen, 3/5 2007
|
Bygger Norges største farm for
plommer
Norges største plommefarm er
under etablering i Sauherad. Om åtte år vil rundt 100 tonn
kvalitetsplommer bli høstet på Gripastad gard på Akkerhaugen.
KVALITET: Ivan Kåsin, Hallvard Brenne,
Hans Moen og Jan Olav Eilevtjønn satser alt på plommeproduksjon, og har
tatt mål av seg å utkonkurrere importerte plommer.
Tekst: Håkon Rusten
Bak plommesatsingen på Gripastad gård stor selskapet
Telemarksfrukt. Når alle trærne etter hvert er utplantet vil
plommetrærne dekke et 100 dekar stort område, og i disse dager
blir 2.500 nye trær satt i jorda.
–Vi må jo være litt framsynte, sier Jan Olav Eilevtjønn, som
forteller at Norge mangler kvalitetsplommer, og at dagens import
fra Sør-Amerika på langt nær holder en tilfredsstillende
kvalitet. Derfor mener sauheringene at det finnes et stort
marked for sauheradplommer.
Dyr produksjon
Daglig leder Hans Moen i Gvarv Fruktlager understreker at
plommedyring er en forholdsvis kostbar produksjon, siden både
tynning og høsting må skje manuelt. Dette til tross – det satses
nå et atskillig beløp og i tillegg vil det gå flere år før
inntektene kommer for fullt. –Nei, vi sår ikke og høster samme
året, sier Moen.
|
Klippet fra TA 19/1 07:
Pris for eplemost
v: ROLF IVAR
SVENSLI
BERLIN (ANB):
Ekteparet Britt og Sveinung Sauar fra Sauherad har en drøm å slukke tørsten
til islendingene med egen eplemost. Nå har de fått innovasjonspris for
tiltaket.
Diplom og 300.000
blanke kroner lyder prisen på, som Britt Sauar fikk utdelt under en
tilstelning på den norske ambassaden i Berlin torsdag. Det var landbruks- og
matminister Terje Riis-Johansen som delte ut prisen, som er innstiftet av
NHO og Innovasjon Norge.
– Midlene skal vi bruke
til å gjøre en markedsundersøkelse på Island. Målet er å selge opptil 60.000
liter eplemost i året, sier Britt Sauar til TA.
At det nettopp er
Island som er satsingsområde for ekteparet er ingen tilfeldighet. I likhet
med Norge står øya med knapt 300 000 innbyggere utenfor EU, og dermed
slipper eksportørene fra Telemark tollsatsen på 24 prosent.
– Ikke har de egne
frukttrær på sagaøya heller, fastslår Sauar.
GRØNN UKE I BERLIN
Ekteparet driver både
med epler og moreller i hjembygda, og holder dermed liv i firmaet
Epleblomsten AS. Bakgrunnen for tildelingen i Berlin er den årlige norske
deltagelsen i verdens største mat- og reiselivsmesse, Grüne Woche i
Tysklands hovedstad. Sauar deltar ikke selv på messen, og ser heller ikke
for seg at det skal la seg gjøre å komme med noe eksportframstøt i Tyskland.
– Eplemost i Tyskland
blir vel nesten som sand i Sahara, ler hun.
|
|
NORSK EPLEFEST 2006
|
Program for fagseminaret på Norsjø
Hotell, Akkerhaugen |
| |
|
|
 |
 |
Kl. 10.00 Frammøte Norsjø Hotell (Akkerhaugen) , kaffe,
registrering
Kl. 10.30 Kulturlandskap og identitet, v/Dag Jørund Lønning,
Telemarksforskning
Kl. 11.15 Presentasjon av Seljord vin v/Elisabeth Rett, daglig leder
Kl. 11.45 Pause
Kl. 12.00 Merkevarebygging v/Jan Ingar Kverndal, markedssjef Henriettes
Kl. 12.30 Fra tre til bord, hva delikat innpakning betyr for valg
matvare v. Hans Moen, Gvarv fruktlager
Kl. 13.00 Lunch
Kl. 14.00 Status for epleforedling ved Universitetet i Ås - UMB
v.Forsker Johannes Øydvin, Univeristetet for Miljø- og biovitenskap
Kl 15. 00 Konkurransestrategier for norske eple v. Forsker Stein Harald
Hjeltnes, Graminor as/Bioforsk Njøs:
Kl 16.00 Graminor sin sortsutvikling i eple - status og strategier v.
Forsker Dag Røen: Gramnior as/Bioforsk Njøs:
Kl. 18. 15 Avreise Nes Kirke for omvisning
Kl. 20. 00 Festmiddag Norsjø Hotell, Midt-Telemark Storband spiller opp
til dans.
|
|
|
Klippet fra Varden 21-09-06
Gravenstein frå Akkerhaugen i tet
I TET: Sigurd Stavenes med eplet som førebeles har
høgast "kjøtvekt", ein raud gravenstein på 572 gram.
Marta Kjøllesdal
marta.kjollesdal@varden.no
SAUHERAD: Det er Akkerhaugen
som ligg i leiinga i kampen om det tyngste eplet. Og vekta har gjort eit
kjempehopp frå det førre på 432 gram. Dagens gigant veg nemleg 572 gram og
er ein raud gravenstein frå hagen til Øystein Stavenes. Magemålet sprenger
elles alle grenser. Dei største som blir selt som "eteeple" via fruktlagera
har eit magemål på 85 til 90 millimeter. Denne tungvektaren måler truleg
minst 110 millimeter og sprengjer alle mål. Det er far Sigurd som viser fram
leiar-eplet. Men så har også han poda og planta treet det er vokse på.
Sigurd Stavens trur ikkje det er vinnareplet han står med i handa. Torsdag
skal dei plukke i ein eldre hage og då trur han det at det kan dukke opp
endå større eksemplar. Svein Børte på Telefrukt har ennå ikkje funne noko
giganteple og vestlendingane tok ikkje telefonen på onsdag. Kanskje dei var
ute og leita etter tunge eple? Det må alle andre som vil vere med å sikre at
det største eplet i år kjem frå Telemark også gjere.
|
TILFELDIG: Sigurd Stavenes sier eplet
ble oppdaget helt tilfeldig, og at de ikke har gjort noe
spesielt for å få det så stort.
Norges største eple, eller
kanskje vi skal si tyngste, har i år vokst seg stort og fett på Jonsås
gård på Akkerhaugen.
Publisert: 25.09 06:00
Under eplefesten i Sauherad skulle Norges
største eple kåres, og det ble en klar hjemmeseier til eplekommunen.
Ingeborg Jorid Vale sto for overrekkelsen av den utskårne plaketten som
viser at man har dyrket Norges største eple.
STORT: Norges største eple veier 572
gram og er dyrket av Sigurd Stavenes på Akkerhaugen.
Voldsomt stort

Hun fortalte at de senest i dag hadde vært i kontakt med andre store
eplemiljøer i landet, og at ingen andre har kommet opp med et større eple
enn det som er funnet i Sauherad kommune.
–Dermed må både Lier og Hardanger se seg slått i år, men jeg er redd de
kommer sterkere tilbake i framtiden. Norges største eple i år har uansett
vokst opp på Jonsås gård på Jonsåsreset på Akkerhaugen. Vil Sigurd Stavenes
komme opp. Han har et voldsomt stort eple, sa Vale, og snart var både
eplebonde og Norges største eple på scenen.
Flere store

Eplet på 572 gram ble oppdaget helt tilfeldig, og er av sorten rød
gravenstein. Stavenes forteller til Telen at det slettes ikke har blitt
gjort noe spesielt i hagen for å få fram dette kjempeeplet.
–Det var flere store epler på samme tre. Mange lå fra 100 til 300 gram, sier
Stavenes.
|
Sakset fra Telen 26/9 2006
ØKT PRODUKSJON: – Det nye
plantesystemet vil ikke bare øke produksjonen, men også gi høyere
kvalitet på eplet som produkt, sier Jarl Olav Rugtveit på
Akkerhaugen
Fruktbonde Jarl Olav
Rugtveit på Akkerhaugen har mottatt 1,3 millioner i tilskudd og
lån fra Innovasjon Norge (IN) til investering av et nytt
plantesystem.
Det
nye plantesystemet går ganske enkelt ut på at man utnytter
arealkapasiteten bedre, og mens det tidligere var vanlig å plante
150 til 200 trær per dekar, skal det nå plantes 400 trær på samme
areal.
Satser

– Dette systemet har eksistert ganske lenge i Europa, mens det er
forholdsvis nytt her i Norge, sier Rugtveit. Han startet allerede i
2003 med å teste ut det nye plantesystemet på et felt, og Rugtveit
føler seg rimelig sikker på at dette er en metode det lønner seg å
satse på.
– Jeg ble svært overrasket og ikke minst glad over den økonomiske
støtten fra Innovasjon Norge. Det beviser at de har tro på det vi
driver med, sier Rugtveit og legger til at han hadde kastet seg på
nysatsingen selv uten støtte fra IN. Mens plomme- og morelldyrkere
kan bruke tilskudd til å investere i trær, anses epler som så pass
godt etablert her i landet at midlene Rugtveit og hans kollegaer
mottar må brukes på selve anlegget.
– Tilskuddet skal derfor gå til investering av opphengsystem, samt
til vanningsanlegg som jeg er helt avhengig av. Med tilskuddet jeg
nå får fra IN er det til sammen investert for 1, 6 millioner og jeg
skal med jevne mellomrom fornye hele eplehagen, forteller Jarl Olav
Rugtveit.
Balansegang

– Får epletrærne den plassen de trenger når de skal plantes så tett?
– Det er her selve hemmeligheten ligger, nemlig å klare å balansere
epletrærnes vekst. Et epletre har to typer vekst, vegetativ og
generativ, hvor førstnevnte går på produksjonen av treets vekst,
mens den generative går på epleproduksjonen. Man må finne en balanse
mellom disse, ellers går det galt. Jo tettere vi planter trærne, jo
mer begrenser vi den vegetative veksten. Samtidig må man passe på å
drive rotbeskjæring for å unngå for mye rotproduksjon, forteller
fruktdyrkeren. Rugtveit satser på de gamle, godt etablerte
eplesortene Julyred, Summerred og Discovery, samt Sunrise, som er en
forholdsvis ny sort man har fått gode tilbakemeldinger på.
Økt kvalitet

– Målsettingen min er ikke bare å øke produksjonen per areal, men
også å sørge for at kvaliteten på produktet blir best mulig. Det er
til syvende og sist selve produktet som har betydning for om kunden
ønsker å kjøpe det, avslutter fruktdyrker Jarl Olav Rugtveit.
|
|
Sauar gard
3812 Akkerhaugen
Tlf 40 22 22 10
Fax 35 95 56 98
|
|
Sakset fra Telen 15-09-2006
Eplemost
på Kongens bord
Eplemost fra
Britt og Sveinung Sauar skal serveres som "A taste of Norway" under
kongehusets statsbesøk i Irland til uka.
ROYAL:
Tirsdag vil Kong Harald, Dronning Sonja, Irlands president
Mary McAleese bli servert eplemost presset hos Britt
(bildet) og Sveinung Sauar på Sauar gård på Akkerhaugen.
Under middagen
førstkommende tirsdag vil æresgjestene Kong Harald, Dronning Sonja og
Irlands president Mary McAleese, samt 350 andre prominente gjester bli
servert eplemost presset på Sauar gård.
–Det betyr veldig mye for oss at eplemosten blir valgt ut til et arrangement
som dette, sier Britt og Sveinung Sauar.
FULL FART: Årets eplepressesesong er i
full gang på Sauar gård, og Britt Sauar i Epleblomsten gleder seg over
at eplemosten nå også skal på Kongens bord.
Ærefullt
oppdrag

Blant de andre som vil få servert eplemost fra den lille produsenten,
Epleblomsten, er utenriksministeren, nærings- og handelsministeren og
fiskeri- og kystministeren. Det er kokkeekspertisen hos Gastronomisk
Institutt som har valgt ut produktene som skal representere den norske
matkulturen under kongehusets statsbesøk i Irland.
–Det er stort for en liten produsent å få et slikt ærefullt oppdrag, sier
ekteparet Sauar. Hensikten med statsbesøket er å bidra til styrket kontakt,
samarbeid og næringslivsvirksomhet mellom Norge og Irland. Matutvalget under
middagen går inn under prosjektet "A taste of Norway", som er et samarbeid
mellom Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Fiskeri- og
kystdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge.
Målet med prosjektet er å utnytte norsk matkultur og kokkekunst for å
profilere Norge ved statsbesøk ute og hjemme, ved eksportfremmende tiltak og
internasjonale messer og ved andre viktige internasjonale møter hvor det er
naturlig med en ekstra innsats i Norgesprofileringen.
|
|
Sakset fra Telen, 13/12 2005:
Alle julegleder er fra
Akkerhaugen, Sauherad |
 |
|
|
 |
Gartnerhallens eliteplantestasjon på
Akkerhaugen utvikler nå vevskultur av julebegonia, bedre kjent som
juleglede. I fjor ble det dyrka fram rundt 500.000 planter og brorparten
av årets julegleder som selges i butikkene landet over stammer fra
Sauherad.
|
|
Gartnerhallens eliteplantestasjon på
Akkerhaugen |

Om oss på eliteplantestasjonen:
Vi arbeider med produksjon og vedlikehold av friske
planter av frukt, bær, blomster og grøntanleggsplanter. I tillegg er
vårt arbeid grunnlaget for produksjon av sertifiserte planter, som
foregår etter gjeldende regler fastsatt av Landbrukstilsynet. I
tillegg har Gartnerhallens eliteplantestasjon Sauherad
samarbeidsavtaler med Planteforsk og Norges landbrukshøgskole
vedrørende rensing, testing, oppformering og salg av sorter foredlet
fram av disse.
Visjon og målsetning
Vår visjon er å være en ledende aktør i arbeidet med
praktisk plantehelse i frukt, bær, blomster og grøntanleggsplanter.
Samtidig har vi en målsetning om å være et nasjonalt
plantehelsesenter ledende i å framstille, utvikle og markedsføre
klimatilpasset, sortsekte og sykdomskontrollert plantemateriale i
nært samarbeid med forskningen, næringen selv og offentlige ønsker.
Organisering
Eliteplantestasjonen er en del av Gartnerhallen
Seksjon Planteavl. Det har stasjonen vært siden 1975.
Eliteplantestasjonens har en gunstig beliggenhet desentralisert i
forhold til annen gartnerivirksomhet, som er en avgjørende faktor
for å redusere risikoen for innføring av skadegjørere til
stasjonen.
Ressurser
Eliteplantestasjonen har et moderne vevslaboratorium
med nødvendige fasiliteter i tillegg til veksthus og frilandsareal.
Virksomheten finansieres av jordbruksavtalen via Landbrukstilsynet
Planteinspeksjonen og inntekter på salg av sykdomskontrollert
plantemateriale.
Eliteplantestasjonen har 17 medarbeidere. Disse består av
sivilagronomer, gartneriutdannede og agronomer.
|
|
|
|

Akkerhaugen Gartneri
Norges største gartneri for tomater
|
INDEX til startsiden
|