Nytt pensjonssystem - Fordeling til pensjonistene

Etter et langt yrkesliv bør alle som blir pensjonister behandles likt, også med hensyn til utbetalt pensjon.

Alle har i yrkeslivet vært et hjul i det store samfunnsmaskineriet, og dermed like viktige for at dette har fungert.

Derfor er det ikke rettferdig at de med høye inntekter – og kanskje mer interessante jobber – skal ha høyere utbetalt pensjon fra det offentlige enn andre som har gjort sin innsats til en lavere lønn, og som dessuten har vært med på å bekoste utdannelsen til høyinntektsgruppene.

Dersom man bygger på dette altruistiske prinsippet vil alle pensjonister fått utbetalt samme pensjon, og som i sum vil ligge langt over det dagens minstepensjonister får utbetalt.
Ingen vil lenger være minstepensjonister i Norge!

I tillegg må de som ønsker å arbeide etter oppnådd pensjonsalder slippe avkorting i pensjonen.
Dette vil bidra til å øke landets verdiskaping og inntektene til pensjonsfondet.

De som måtte ønske en tidligere pensjonsalder, for eksempel ved 62 år, eller en tilleggspensjon til folketrygden, må selv sørge for en privat pensjonsforsikring til dette formålet.

En del yrkesgrupper er mer utsatt for fysisk og psykisk belastning enn andre, og fortjener av helsemessige årsaker å kunne gå av med en tidligpensjon, f. eks. 5 år før ordinær pensjonsalder. Kall det gjerne honørpensjon.
Denne pensjonen må betales av trygdesystemet på samme måte som støtten til andre arbeidstagere med helseproblemer.
Å la folkepensjonistene betale denne tidligpensjonen i form av lavere pensjoner til seg selv vil ikke være rettferdig.

Et nytt pensjonssystem basert på ovennevnte altruistiske ideer vil kunne innføres etter en overgangsperiode.

Fagforeningene, med LO i spissen, fører en kamp for å beholde AFP-ordningen for sine medlemmer ( retten til å gå av med pensjon ved fylte 62 år).

I januar 2008 (ANB-NTB) uttrykker Trond Larsen, klubbleder ved Schibsted Trykk og varamedlem til styret i Oslo Ap seg slik: ”Kampen om AFP-ordningen er en politisk sak som vi skal vinne, ellers legger vi Norge brakk!
Og LO-leder Roar Flåten er selv langt på vei enig med Larsen.” Sitat slutt.

Denne kampen må klassifiseres som uetisk egoisme, da den går ut over de som ikke er medlem i noen fagforening.
Staten kan ikke forfordele denne gruppen på bekostning av alle andre.

Lik pensjon for alle bygger på samme prinsipp som skattesystemet for øvrig: Innbetaling til pensjonsfondet etter evne, lik fordeling av godene (pensjonen).

Eksempel: En person som har vært stortingsrepresentant i 3 perioder ( 12 år ) vil etter dette prinsippet ikke få mer i pensjon enn en hjelpepleier med 40 år i yrkeslivet.

I dag vil stortingsrepresentanten etter 12 år få 66% av den til enhver tid gjeldene stortingslønn. I tillegg vil han/hun kunne gå av tidligere med pensjon enn andre!

Her har stortingsrepresentantene malt sin egen kake – i denne sammenheng kalt uetisk egoisme.

Les mer om reglene her:

8.3 Pensjonsordninger for statlige ombud med videre
Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter ble etablert ved lov av 15.12.1950 og trådte i kraft 1.1.1951. Någjeldende lov er av 12.6.1981. Pensjonsordningen administreres teknisk av Statens Pensjonskasse. Ordningen ledes ellers av et styre som består av 5 stortingsrepresentanter.
Aldersgrensen er 65 år. Det kan tilstås pensjon opptil tre år før aldersgrensen hvis summen av alder og medlemstid er 75 år eller mer hvis vedkommende ikke er i arbeid. Med en medlemstid på 12 år kan en stortingsrepresentant således ta ut full pensjon ved fylte 63 år.
Full alderspensjon gis etter 12 ordentlige storting og utgjør til enhver tid 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene. Pensjonen avkortes ved kortere opptjeningstid. Det gis ikke alderspensjon hvis vedkommende har deltatt i mindre enn tre ordentlige storting. Sitat slutt.
Men det er i dag ikke bare stortingsrepresentantene som blir forfordelt i den norske pensjonsordningen.

På tide med en forandring.

Denne artikkelen er hentet fra boken EGO-KODEN, EGOALTRUISME, av Johannes Akkerhaugen