DIVERSE FRA AKKERHAUGEN

PLANTEHVELV TIL AKKERHAUGEN?

Fagermo: - Jeg er Telemarks mest omdiskuterte

(VG Nett) Dag-Eilev Akerhaugen Fagermo har ingenting i mot å stikke frem hodet. I kveld skal han ta Odd ett skritt nærmere en cupfinale.

Odd-treneren er én av eliteseriens mest frittalende - og sier ting som regel som de er. Så har han også "lov" til å være stor i kjeften etter å ha gjort laget sitt til en medaljekandidat.

- Jeg er vokst opp med at ærlighet varer lengst. Hvis det å ære ærlig er å være frittalende, så er jeg vel det, sier Fagermo til VG Nett.

- Bryr meg ikke

Odd-trenerens stil blir naturlig nok satt pris på blant journalister som er vant til fraser som "én kamp om gangen." Men i jantelovlandet Norge skal man visst være forsiktig med å stikke hodet frem.

- Men jeg er ikke så opptatt av hva andre folk mener om meg. Jeg er den mest omdiskuterte personen i Telemark, på godt og vondt.

Apple Aid-konsert for fattige i Romania

DELER MED ANDRE: Jan Olav Eilefstjønn, Anne Lill Eilefstjønn, Heidi Floten, Cornel og Dorthe Pascu og Dorel Pascu håper mange vil bli medlem av Apple Aid.

Apple Aid på Akkerhaugen samler inn klær og lignende til fattige i Romania. I kveld holdes konsert i låven på Akkerhaugen gård.

Unni Buverud - Telen
 

Det er et husfellesskap og bibelgruppe med 10-12 personer på gården til Jan Olav og Anne Lill Eilefstjønn som har startet Apple Aid.

Organisasjonen er registrert i Brønnøysund, og hvem som helst kan melde seg inn.

Jan Olav Eilefstjønn forteller til Telen at slagordet deres er "Eplet er skapt til å deles... med hvem?"

– For oss er det naturlig å hjelpe fattige familier i Romania. Sauherad produserer 25 prosent av fruktproduksjonen i landet. Hvert fjerde eple kommer herfra. For å få til dette, er vi avhengige av utenlandsk arbeidskraft. Det er mange sesongarbeidere fra Øst-Europa i Sauherad. Selv har vi hatt sesongarbeidere fra Romania i mange år. De har blitt som en del av familien. Og vi ønsker å gi noe tilbake til disse menneskene, som er borte fra sin familie i lang tid hvert år. I fjor fikk vi ideen til Apple Aid, en lokal organisasjon som samler inn penger til hjelpesendinger med klær, hjelpemidler og liknende til fattige familier i Romania.

Publisert torsdag 14. august 2008 kl. 03:45.

EPLEKOMMUNEN LANSERES NORGE RUNDT

VED HJELP AV EEK TRANSPORT OG SAUHERAD NÆRINGSRÅD

her representert ved Morten Eek og Wenche Akkerhaugen

        FOTO: Mari Nymoen/Telen.
 

CO2-nøytral bilpark i Norge

Fagermo ferdig i Godset

Det bekrefter både eliteserieklubben Strømsgodset og 1.-divisjonsklubben Odd Grenland mandag. Tidligere Odd-spiller Ronny Deila overtar foreløpig treneransvaret i drammensklubben, som er i gang med å lete etter ny hovedtrener.

Ifølge Drammens Tidende slutter Fagermo etter eget ønske.

- Dag-Eilev Fagermo vil ikke trene Strømsgodset lenger. Han vil trene Odd, sa administrerende direktør i Godset, Tom Berntsen, på en pressekonferansen Drammensklubben holdt i dag.

Hovedpersonen selv var ikke tilstede da nyheten om at han forlater Godset til fordel for Skien og Odd Grenland ble offentliggjort.

- Det var Fagermos eget ønske om å ikke være her, sa Berntsen om hvorfor Fagermo unnlot å møte pressen.

Godset presset heller ikke på for at Fagermo skulle stille på pressekonferansen.

Berntsen begrunnet Fagermos fravær med at han formelt ikke lenger har noe med klubben å gjøre.

Fagermo ledet Strømsgodset til eliteserieopprykk i sin første sesong i 2006.

Eplene trenger sol og varme

MYKJE SOL: – Det disse trenger nå er mykje sol og varme, smiler bonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen

Årets epleavling ser bra ut, men dere får aldri en bonde til å si at han er fornøyd. Det ville være mot normalt, gliser fruktbonde Jarl Olav Rugtveit på Akkerhaugen.

Torunn Irene Rugaas
 

Gåsejakt uten gevær

AKKERHAUGEN: Erlend Rugtveit ber nå innbyggerne i Telemark om hjelp til å registrere gåsetrekk. Selv om årets første trekk kom rekordtidlig - kommer hovedtyngden i mai.

Rugtveit har drevet med registrering av fugler og ringmerking i årevis. Nå vil han samle inn rådata om trekkene til kortnebbgåsa. Du har sikkert sett dem, det er de fuglene som flyr nordover i en plogform, omtrent som dette: >.

TELL BAKFRA

- Vi har hovedtrekkene av kortnebbgås her i Telemark. De kommer inn over Frierfjorden fra Danmark og følger Norsjøvassdraget. Ved Norsjø deler flokkene seg og noen flyr i retning Gvarv/Bø, mens andre flyr over Notodden. Det jeg ønsker er tilbakemeldinger fra folk som ser fuglene, sier Rugtveit.

Det ornitologen på Akkerhaugen trenger er det nøyaktig stedet fuglene ses over, nøyaktig klokkeslett og kompassretning. Han ønsker også at folk prøver å merke seg antallet i hver flokk. Rugtveit har et tips om hvordan man kan telle.

- Begynn i den ene rekken og tell bakfra. Etter 25 fugler beregner man antallet og kalkulerer seg fremover til spissen. Så sammenligner man med den andre rekken og kommer frem til et greit anslag, sier han.

Noe av det Rugtveit ønsker å finne ut er i hvilken hastighet fuglene flyr. Dette gjør han ved å sammenligne din fugleobservasjon med andre sine. Foreløpige antakelser tilsier at farten er rundt 80 km/t.

- At det er kortnebbgås man ser er 99 prosent sikkert. Grågåsa trekker langs kysten, sier Rugtveit.

MELLOM 10. OG 20. MAI

Kortnebbgåsa er i disse dager på vei til Svalbard for å hekke og Rugtveit har allerede registrert tre flokker.

- Den aller første kom ekstremt tidlig, den 29. mars. Jeg må helt tilbake til 1992 for å finne noe sammenlignbart. Da kom det første trekket 31. mars. Normalt kommer de fleste flokkene mellom 10. og 20. mai, når det er høytrykk og fint vær. Den er også helst å se mellom klokka 10.30 og 12.00 på dagen, sier han.

Når kortnebbgåsa flyr over Telemark kommer den fra Danmark der den har rastet. Dit kommer den fra Frankrike, Sør-England, Nederland og Belgia - der den overvintrer. I tillegg til å raste i Danmark har Rugtveit fått inn flere meldinger om at den er sett på Elgsjø på Meheia.

ZOOLOGISK AVDELING

- Det hadde vært fint om folk kunne samle opp dataene og sende de til meg, enten per post eller på mail. E-postadressa mi er erlen-ru@online.no., sier han.

Rådataene Rugtveit får inn, vil bli bearbeidet og sendt til Stavanger Museum sin zoologiske avdeling - som han er i løpende kontakt med i forbindelse med sin jobb som ringmerker av fugl. Stavanger Museum har siden 1987 vært nasjonal sentral for den vitenskapelige ringmerkingsvirksomheten i Norge.

Opplysningene om kortnebbgåsas ferd over Telemark vil senere kunne bli brukt til spesifikke undersøkelser om fugletrekk generelt og kortnebbgåsa spesielt.

AKKERHAUGEN:

Ekteparet Nathan og Brandy Church fra Oregon har reist over 7000 kilometer for å få seg en svært spesiell katt. Denne uka har de besøkt «slekta» på Akkerhaugen.

 BESØKTE «SLEKTA»: Brandy og Nathan Church har flydd 7000 kilometer for å kjøpe denne katten

Paret har nemlig tre katter fra før og alle har sitt utspring fra avlen til Kathrine og Dag-Halvard Kristiansen på Akkerhaugen. De avler frem sibirkatter som er har en meget spesiell egenskap. 70 prosent av de som er allergikere, men som gjerne vil ha en katt, tåler nemlig å ha sibirkatten rundt seg. Det gjør den til en attraktiv hårball.

ET TESTHJEM

Ekteparet Kristiansen har ni katter i huset akkurat nå. De kjøpte sin første sibirkatt i Sverige i 2004, men Dag-Halvard har vært flere ganger i Russland og hentet katter for avl. Slikt koster penger. Mye penger.

- En gang satt jeg på et tog i 36 timer for å hente tre katter. Karanteneregninga ble på 70 000 kroner, sier han og smiler.

En sibirkatt koster mellom 8000 og 12 000 norske kroner - så i tillegg til allergi skal man ha bra med kroner og et høyt ønske om et kjæledyr - når man går til anskaffelse av denne rasen.

Hjemmet til ekteparet Kristiansen er også et såkalt testhjem. Her kan allergikere komme og tilbringe tid med kattene. Får man ingen allergiske reaksjoner, blir det gjerne en handel.

VERDENSOMSPENNENDE

En sibirkatt er altså ingen hvilken som helst katt. Verken i Norge eller i verden for øvrig. Ekteparet Kristiansen leder den norske sibirkattringen og har kontakter verden over. Katter blir parret langt over landegrensene og katter som har sitt utspring fra Akkerhaugen er representert i over 20 land.

Verdensorganisasjonen for sibirkatter ble grunnlagt i fjor. Kathrine og Dag-Halvard Kristiansen farter også rundt i Europa på utstillinger der de tar godt for seg av premiene.

SAUHERADGENER

Siden de har solgt katter verden rundt, blant annet til Australia, Sveits, England og USA, så var det naturlig for ekteparet Church å ta turen til Norge når de skulle hente sitt fjerde eksemplar av arten. Det var Brandy som tok kontakt med Kristiansen for halvannet år siden og gjennom de fikk hun tak i en norsk katt med gener fra Akkerhaugen. Denne gangen hentet de en katt i Stavanger, men la turen om Akkerhaugen for å hilse på «slekta».

- Først ønsket vi oss bare et kjæledyr. Vi ønsket oss også en ren katt, ikke en blandingskatt. Vi ble også veldig interessert i at denne kattetypen ikke gav folk allergi, sier Nathan Church på spørsmål om hvor interessen kommer fra. De to har nå fire katter. Den første kom fra Norge, de to neste fra USA og den fjerde hentet de altså i Stavanger denne uka.

STARTER AVL SELV

- Det å komme til Norge er jo en bonus i seg selv, her er det jo så vilt og vakkert. Akkurat som kattene, sier han.

Kona Brandy sier at den forrige katten de fikk fra Norge var helt utmattet da den ankom USA så hovedårsaken til at de tok turen selv denne gangen er for å passe på at katten får best mulig behandling på hjemturen. Som for øvrig starter i dag.

- Det var også viktig for oss å besøke hjemmet der hvor våre katter opprinnelig nedstammer fra, sier hun.

Ingen av de går egentlig med på at det blir en dyr katt.

- Prisen på katten, litt bilkjøring, en togreise og flyturen over er alt. Vi er jo så heldige at vi får sove her hos Kathrine og Dag-Halvard så det er ikke så ille, sier de.

- Så nå skal dere begynne å avle sibirkatter seg borti Oregon?

- Ja, det er planen det.

Befolkningen på Akkerhaugen føler seg lurt av protestgruppa mot kulturscenen

I Telen 14. februar kan vi lese følgende uttalelse fra protestgruppa:

”111 av de nærmeste naboene, og det skal bety 100 prosents oppslutning minus en person, har skrevet under en protestliste mot anlegget.”

akkerhaugen.no har fått mange henvendelser fra folk på lista som ikke mener de har skrevet under på noen protestliste. Ordet protest er ikke nevnt i underskriftslisten, i stedet står det bant annet: ” Underskriverne vil gi uttrykk for en positiv holdning til prosjektet, men samtidig kreve en grundig behandling av alle sider ved lokaliseringen, ” m.m.

Akkerhaugen Båtforening er positiv til alle prosjekter som kan øke aktiviteten i Østkanalen, og under våre båtførerkurs nylig ble de som ønsket mer informasjon om prosjektet bedt om å skrive under et opprop til Kommunen. Det ble på ingen måte opplyst om at dette var ment som en protest mot prosjektet!

111 av innbyggerne har ifølge underskriftslisten en positiv holdning til prosjektet, og det har kommet som et sjokk at aksjonsgruppa kaller listen et protestskriv i et følgebrev til kommunen. I brevet, som ikke ble forelagt underskriverne, står det blant annet:

” På vegne av alle beboere som har underskrevet vedlagte protestskriv, vil vi med dette på det sterkeste motsette oss et slikt anlegg lokalisert til Akkerhaugen.” Og lengre ned i brevet står det følgende: ” Dersom man ikke finner en alternativ lokalisering av vannshowet og ”Draumscenen”, skal kommunen vite at vi beboere vil ta alle midler i bruk for at dette tiltaket aldri blir realisert!”

At dette famøse brevet er skrevet av lederen i Øst Telemark Reiselivslag gjør ikke saken bedre. Er han ikke klar over at Norsjø Hotell og Norsjø Ferieland vil engasjere seg økonomisk i prosjektet, og som ser dette som en viktig satsing for turistnæringen i Sauherad?

Ifølge avisene 15/2 er Bø og Nome kommuner positive til prosjektet, sammen med Sauherad.

Med en andel på kun 850.000,- kroner får Sauherad en investering på ca. 30 millioner, hvorav flere millioner går til infrastruktur, som utvidelse av renseanlegget, nytt veisystem i området, parkeringsplass i for eksempel grustaket, strandpromenade fra parken til Ferieland, bro over til øya Patmos med natursti over øya, i tillegg til selve Draumscenen.

En utvidelse av renseanlegget er viktig for stedet med hensyn til ny boligbygging, som igjen vil styrke skolen, nærbutikken, osv.

Skulle det vise seg at Draumscenen ikke bærer seg økonomisk og blir demontert og solgt, sitter allikevel Akkerhaugen igjen med den investerte infrastruktur og en scene som kan brukes til mindre arrangementer, som Viser ved Kanalen, Naringens sommerrevy, konserter, Kartfestivalen, osv..

Sauherad Kommune

inviterte til åpent møte om resultat og planer fra prosjekt om kulturscene og fonteneanlegg på Akkerhaugen

i Idunshall torsdag 4. januar 07

Ca. 50 interesserte møtte opp og  planene ble godt mottatt av de fleste, men det ble stilt noen kritiske spørsmål med hensyn til parkeringsproblematikken som ikke var løst i forprosjektet.

Noen naboer var også skeptiske til lydnivået fra anlegget, men dette var løst med nye tekniske løsninger for lydanlegg, hvor lyden bl.a. blir konsentrert mot selve tribuneamfiet.  Dersom dette ikke er nok vil tilskuerne få utlevert trådløse hodetelefoner ved inngangen.

En slik høring er viktig for lokalsamfunnet, slik at eventuelle misforståelser kan oppklares.

Ifølge Varden 25/1 07 er det dannet en protestgruppe blant innbyggerne på Norsjø-Tunet som frykter lydstøy og parkeringsproblemer i forbindelse med anlegget.

En representant fra denne gruppa må inviteres med i det videre prosjektarbeidet.

Wakeboard-anlegget på Norsjø Ferieland ble i sin tid møtt med store protester fra naboene, men nå i ettertid er det bare godord å høre.

Akkerhaugen er som kjent utpekt som satsingsområde for turisme, og anlegget vil således styrke de eksisterende reiselivsbedriftene på stedet og i Midt-Telemark forøvrig. Dessuten vil det bidra til fortsatt utvikling på Akkerhaugen, bl.a. vil det bli satset ca. 3 millioner på en oppgradering av veisystemet på Akkerhaugen Øst, som i dag er lite tilfredsstillende.

Vi håper prosjektet blir realisert, for som møtelederen sa, så ligger allerede to av våre nabokommuner klare til å overta prosjektet.

Etter diskusjoner med en del av de frammøtte på møtet, så er det bare for Sauherad Kommune å kontakte prinsesse Märtha Louise og gemal Ari Behn til innvielsen av Norges flotteste Lysfontene!

VANNPROSJEKT:

Utover i Akkerhaugsbukta er det storstilte planer for unikt fonteneanlegg.

Arbeidet med Norsjø Kulturscene er inne i en avgjørende fase

Prosjektet, som er kostnadsberegnet til 30 millioner kroner, er utpå nyåret på vei til Kulturdepartementet, men først må kommunene bekrefte at de vil bidra til å realisere prosjektet og at de vil være med på eiersida.

-BEKREFTELSE

-Vi ber derfor Nome kommune å behandle saken så raskt som mulig men før 20. januar. I første omgang ønsker vi en bekreftelse på at kommunen stiller seg positivt til prosjektet og vil aktivt bidra til å realisere dette. Deretter kan vi søke Kulturdepartementet, opplyser direktør Wenche Hvattum i Midt-Telemark Næringsutvikling as.

Hvordan eierskapet skal organiseres vil hun komme tilbake til dersom departementet støtter utbyggingen.

Attraksjonen vil være et spektakulært fonteneshow med spesialeffekter knyttet til vann. Dette vil bli det eneste showet i Norge av sitt slag og det vil kunne bli et nytt landemerke i regionen.

INSPIRERE

Anlegget inneholder fonteneanlegg som vil by på fonteneanlegg med vannvegg, hovedshow, kultur- og attraksjonsscene og publikumsanlegg. Fonteneshowet vil være rettet mot barnefamilien, noe som gjør at showet må være en dramaturgisk forestilling i tillegg til et rent lys-, vann- og lydshow.

Fontenen skal bli et eksempel på en vannbasert attraksjon som skal supplere Bø Sommarland og Telemarkskanalen som andre måter å oppleve vannverdenen i Midt-Telemark.

Ifølge forprosjektet, er meningen at kulturarenaen integrert med vannet skal inspirere til ny kreativitet og kunstnerisk utfoldelse i regionen, og skal etter tre år føre til minst fem store, regionale arrangement og minst 20 mindre, lokale arrangement.

20 METER

På kulturarenaen skal en ny forestilling etter tre år selge minst 30 000 billetter i sommersesongen.

Arenaen i seg selv skal inspirere kunstnere og amatører både fra Sauherad, Midt-Telemark og inn- og utland til nyskapende kulturytringer i den bokstavelig talt flytende overgangen mellom elementene ved Norsjø.

Maks høyde på fontene blir 20 meter. Fonteneveggen ligger 30 meter ut fra bakkant av scenen. Det legges til rette for at fonteneanlegget kan monteres og demonteres vår og høst. Pumpene må ha 50 cm fri vannhøyde over seg, ifølge forprosjektet, som er finansiert av Fylkeskommunen, Midt-Telemark Næringsfond as, Midt-Telemark Næringsutvikling, samt næringslivet i regionen, viser foreløpig utregninger på at prosjektet vil kost 27,8 millioner.

500 PLASSER

Amfiscenen skal fungere som en unik kulturarena som kan få fram både lokal kultur og som kan påta seg større regionale og nasjonale konsertarrangement og kulturarrangement. Dette kan være alt fra rockekonserter og klassiske konserter til opera, musikk spill, teater, dans og filmframvisning. Sceneanlegget vil kombineres med lys og fonteneanlegg avhengig av arrangement. Det vil også kunne tilpasses egne lys, lyd og vannshow som kan vises utenom hovedsesongen.

Anlegget dimensjoneres for 500 sitteplasser i et amfi plassert på land foran hovedscenen. Logistikken på land (parkering, tilkomst, parkmessig opparbeidet område etc) er beregnet ut fra publikumskapasiteten til sceneanlegget, men med muligheter til utvidelser.

Klippet fra TA 25/11 2006

Pris for eplemost

v: ROLF IVAR SVENSLI

BERLIN (ANB): Ekteparet Britt og Sveinung Sauar fra Sauherad har en drøm å slukke tørsten til islendingene med egen eplemost. Nå har de fått innovasjonspris for tiltaket.

Diplom og 300.000 blanke kroner lyder prisen på, som Britt Sauar fikk utdelt under en tilstelning på den norske ambassaden i Berlin torsdag. Det var landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen som delte ut prisen, som er innstiftet av NHO og Innovasjon Norge.

– Midlene skal vi bruke til å gjøre en markedsundersøkelse på Island. Målet er å selge opptil 60.000 liter eplemost i året, sier Britt Sauar til TA.

At det nettopp er Island som er satsingsområde for ekteparet er ingen tilfeldighet. I likhet med Norge står øya med knapt 300 000 innbyggere utenfor EU, og dermed slipper eksportørene fra Telemark tollsatsen på 24 prosent.

– Ikke har de egne frukttrær på sagaøya heller, fastslår Sauar.

GRØNN UKE I BERLIN

Ekteparet driver både med epler og moreller i hjembygda, og holder dermed liv i firmaet Epleblomsten AS. Bakgrunnen for tildelingen i Berlin er den årlige norske deltagelsen i verdens største mat- og reiselivsmesse, Grüne Woche i Tysklands hovedstad. Sauar deltar ikke selv på messen, og ser heller ikke for seg at det skal la seg gjøre å komme med noe eksportframstøt i Tyskland.

– Eplemost i Tyskland blir vel nesten som sand i Sahara, ler hun.

Publisert: 10.10 06:00 - Telen

Publisert: 25.09 06:00

Under eplefesten på Gvarv skulle Norges største eple kåres, og det ble en klar hjemmeseier til eplekommunen. Ingeborg Jorid Vale sto for overrekkelsen av den utskårne plaketten som viser at man har dyrket Norges største eple.

Voldsomt stort

Hun fortalte at de senest i dag hadde vært i kontakt med andre store eplemiljøer i landet, og at ingen andre har kommet opp med et større eple enn det som er funnet i Sauherad kommune.

–Dermed må både Lier og Hardanger se seg slått i år, men jeg er redd de kommer sterkere tilbake i framtiden. Norges største eple i år har uansett vokst opp på Jonsås gård på Jonsåsreset på Akkerhaugen. Vil Sigurd Stavenes komme opp. Han har et voldsomt stort eple, sa Vale, og snart var både eplebonde og Norges største eple på scenen.

Flere store

Eplet på 572 gram ble oppdaget helt tilfeldig, og er av sorten rød gravenstein. Stavenes forteller til Telen at det slettes ikke har blitt gjort noe spesielt i hagen for å få fram dette kjempeeplet.

–Det var flere store epler på samme tre. Mange lå fra 100 til 300 gram, sier Stavenes.

NY DRIVER PÅ JOKER AKKERHAUGEN

Etter at Sonja Hansen måtte gi seg av helsemessige årsaker overtok Dag Erik Torekåsa butikken 6. mars 2006 under navnet Akkerhaugen Mathus.

Vi gratulerer Dag Erik, og regner med at innbyggerne støtter opp om driften av en så viktig møteplass og trivselsfaktor for stedet.

Han tilbyr også vareutkjøring til de som ikke selv har anledning til å besøke butikken.

SAUHERAD Onsdag fikk eierne Torstein Lindheim og Magne Gaara overrakt diplomet som et synlig bevis for at campingplassen på Akkerhaugen var landets beste i 2005.
Og det var ikke måte på hvilke superlativer president Kjell-Petter Kolberg i caravanklubben øste ut over driverne. Maken til idyll og velstelthet hadde han knapt sett etter å ha reist Norge og Sverige på langs og tvers i årevis og beskuet campingplasser både fra utsiden og innsiden.

Flott vertskap

- Norsjø Ferieland oppfyller med glans de kriteriene vi har lagt til grunn. Det jeg nå spør meg om, er hvor høyt lista skal legges. Det lille inntrykket jeg har fått etter å ha vært her i dag, er at dette er det flotteste jeg har sett. Her trives våre medlemmer som det er 82.000 av. Mye av skryten jeg har hørt når den gjelder denne plassen, er den fantastiske innsatsen fra vertskapet. Det å være en såkalt toppcampingplass er noe helt spesielt. Vi har pekt ut 90 slike plasser i Norge. Så kampen om å være best blant disse er hard, fastslo Kolberg.

Stor velvillighet

Eierne var naturligvis kjempestolte over å få prisen. Magne Gaara innrømmet at han og kompanjong Lindheim nå ser resultater av 13 års kaving, som han kalte det.
- Vi har hatt flere prosjekter på gang hvert eneste år. I år har vi ingen ambisjoner, sa han.
Gaara benyttet også anledningen, i ordfører Hans Sundsvalens og kommunalsjef Joar Sættems nærvær, til å berømme kommunen for en fantastisk velvillighet.
- Uansett har de snudd seg rundt for å tekkes sprellemennene her nede...

Mange aktiviteter

I fjor hadde Norsjø Ferieland 40.000 gjestedøgn. Det er 330 vogn- og teltplasser, 130 av disse er fastplasser. Campinghytter er det 30 av. Fasilitetene og aktivitetene kryr det av for liten og stor: Trampoline. Minigolf. Lekeapparater. Badestrand med hoppetårn og sklie. Vanntrampoline. Sandvolleyballbane. Sportsfiske. Turstier i nærheten. Utleie av kanoer og syklebåter. Butikk/serviceanlegg. Vannskitrekk (wakeboard). Sandstrand.

Publisert: 11.05 06:00

SAUHERAD Leif Arne Thorstensen (59) fra Nordagutu har dratt i gang det han kaller Leifen & Friends Band. Gjennomsnittsalder: 60 år. Sammen med Ivar Øvrebø og Lars Ruud var Leifen fast inventar på Flamin' Stars fra 1962 og til godt ut på 70-tallet.
- Vi spilte over hele Østlandsområdet hver eneste helg i mange år. Det var en artig tid. Men nå er det langt strammere marked og nesten jobbtørke. Allikevel satser vi på å få spillejobber på lokaler rundt om i Telemark, forteller Leif Arne Thorstensen.

Skal svinge

Foruten Leifen, som spiller gitar og synger, består bandet av Ivar Øvrebø fra Akkerhaugen (sologitar), Trond Haug fra Herre (steelgitar/trekkspill), Kjell Ingolfsrud fra Hjuksebø (rytmegitar), Sven-Arild Lia fra Notodden (trommer) og Lars Ruud fra Kongsberg - født og oppvokst på Akkerhaugen (bass).
- Jeg var egentlig godt i gang med Leifen & Friends. Men da flere av musikerne bakket ut måtte jeg starte helt på nytt. Repertoaret vil bestå av tradisjonell country, med masse forskjellig musikk attåt. Det vil svinge, lover Leifen.

Mye norsk

Målgruppen regner han er folk fra 35 år og oppover. Ifølge Thorstensen likner ikke bandet helt på de andre som spiller på lokalet i dag.
- Vi har funnet vår egen nisje. Jeg kan love mye norsk. Folk er blitt mer glad i norsk. Det samme har jeg. Vi vil levere mange raske, norske låter, sier han.
Under navnet Leifen & Friends er det gitt ut tre cd-er tidligere. Ved siden av Thorstensen, har Ivar Øvrebø vært med på utgivelsene. En ny cd er nå under arbeid med det nye bandet - altså Leifen & Friends Band - og vil trolig bli sluppet i juni.

Skal til USA

- Tittelen på cd-en blir "History". Alle låtene vil ha et historisk preg på en eller annen måte. Og mange av låtene er skrevet av meg, sier Leifen, som for øvrig også kommer til å havne på en amerikansk cd i løpet av året.
Det skjer i forbindelse med at det store countryselskapet "Wester'n Heart" skal gi ut en samle-cd med amerikansk countrymusikk. Leif Arne Thorstensen har vært representert på en slik samle-cd tidligere og havnet like godt høyt oppe på amerikanske countrylister. Nå får han sjansen igjen.
- Planen er at det skal plukkes en låt eller to fra vår cd, sier Thorstensen.

Den vakre bolivianske bruden ankom idylliske Landsverk i P4`s helikopter til stor jubel fra de festkledde gjestene. Selveste eks-barne-tv-onkel og nå P4`s reporter Asgeir Borgemoen steg ut av helikopteret sammen med bruden, hennes far og forlover.

Sør-Afrika

Den noe spesielle ankomsten var en godt bevart hemmelighet regissert av den stolte brudgommens mor Wenche Landsverk. De nygifte traff hverandre mens de begge studerte i Sør-Afrika, og amors piler slo til av full kraft. For å holde kjærligheten varm er det blitt mange turer for Mario til Bolivia, Galias hjemland.

Har 150 urter i hagen

Brennesle, ormegrass, geitrams og løvetann. For de fleste ikke annet enn plagsomt ugress. Men for Marit Aanaas i Myllarguten urtehage er plantene en stor ressurs.
 

I urtehagen på Akkerhaugen har 47-åringen 150 forskjellige urter. Vekster som kan brukes til te, krydder, kosmetikk og såpe. Og ikke minst i medisinsk sammenheng som blant annet salver og kremer.
Marit Aanaas etablerte en liten hage bak huset for fem år siden. I løpet av disse årene har antall urter økt fra 12 til 150 og nye arealer er tatt i bruk. Mye er stauder, set vil si at de kommer igjen år etter år. Hun dyrker kun økologisk og skyr alt som heter sprøytemidler. Snegler og andre skadedyr er ukjent i Marits hage.

Hunden vokter

Rådyr sliter hun imidlertid en del med. Skremsler er satt opp, samtidig som hunden holder et våkent øye med det som skjer. Men noen ganger og da særlig i de grytidlige morgentimer, hender det rådyrene sniker til seg en og annen godbit fra Myllarguten urtehage.
- Folk kjøper både frø, planter og ferdige produkter. Selv lager jeg både såpe og ansiktskrem, men ikke store kvanta. Luking og plenklipping tar mye tid og jeg har heller ingen ambisjoner om å bygge opp en stor virksomhet, sier Marit Aanaas til Varden.
 

Spillemannen
47-åringen har vært interessert i urter og planter i mange år. For 28 år siden kjøpte hun sin første bok om grønnsaker, men det ble aldri noe fart i sakene før hun overtok den lille gården der faren vokste opp. Hun valgte å kalle virksomheten Myllarguten urtehage etter spillemannen som vokste opp bare et steinkast unna gården. Den lille stua som nå er plassert i Liagrenda på Akkerhaugen var en mesterspillemannens første bosteder. Hagen ligger gunstig til i en helling og har bra tilsig av vann som gir naturlig fuktighet. Ellers er det ganske vanlig å bruke brenneslevann for at plantene skal bli tilført fuktighet. Den økologiske dyrkingen gjør det nødvendig med regelmessige prøver av både vann og jord.
 

Kan lage vin
- Det er svært viktig å tenke over hva du planter og hvor plantene kommer fra slik at skadedyr ikke får innpass, bemerker hun.
- Hvordan kan for eksempel løvetann være en ressurs?
- Det er en stor ressurs. Når den blomstrer kan du for eksempel lage vin av blomstene. Bladene kan blekes og brukes blant annet i salater, sier Aanaas.
Visste du at geitrams for eksempel er et godt middel mot hoste i form av te? Flere urter er dessuten godt egnet til å lage eksemsalve av. Ulike kryddersorter er allikevel det aller største sortimentet i urtehagen på Akkerhaugen. Ved siden av dyrkes det også økologiske rødbeter, bønner, sukkererter og andre grønnsaker. Høner og kaniner finner du også ute i hagen...
 

Det lekes med tanken om en helt ny kulturscene med fontener og lysshow i Norsjø. Det skal være muligheter for å vise film på vannvegg, mens det pågår lysshow med skuespillere.

Turismen i Midt-Telemark trenger noe mer å støtte seg til enn Sommarland. I forbindelse med utarbeiding av ny næringsplan har næringen og et konsulentbyrå kommet opp med ideen om å skape en gedigen fontene. Eller rettere 10 fontener og en fem meter høy vegg av vann for projeksjon av film, for eksempel. Plassert i Norsjø på Akkerhaugen.

- Det finnes ikke noe liknende i Skandinavia, forteller direktør i Midt-Telemark næringsutvikling, Wenche Hvattum. Hun innrømmer glatt at det er spenstige planer. - Men folk i området har satset friskt før, påpeker hun.
- Vannorgel finnes i området, men dette blir større. Hun sier at de ikke har sett noe av det de tenker seg i virkeligheten, men har hentet ideer i Las Vegas og Disneyland blant annet. I intensjonsavtalen blir det foreslått at attraksjonen plasseres ute i Norsjø slik at den kan oppleves både fra båt og land. "Dette bør være en kveldsattraksjon som begynner rundt kl 23.00 om kvelden. Attraksjonen er et stort, spektakulært fonteneshow med vann, lys, filmeffekter, musikk og ulike spesialeffekter. Dette vil bli det eneste showet i Norge av sitt slag og det vil kunne bli et nytt landemerke i regionen", står det videre.

- Er dette realistisk?
- Det vet vi ikke ennå. Forprosjektet skal vise om det er mulig å gjennomføre, sier Hvattum. De har nå sendt papira til politikerne. Målet er at kommunestyrene skal si om dette er noe de står bak eller ikke i løpet av desember. Målet er å få det inn i fylkets handlingsplan for neste år.
- Ja, det er raskt innrømmer Hvattum.
I intensjonsavtalen blir det skissert et amfi med plass til 500 mennesker og at det blir to show hver kveld. Men Hvattum ser også for seg at kulturscenen kan brukes av andre til andre ting.
- Kråkebolla som nettopp ble vist i Bø ville være i sitt rette element her, påpeker hun. I intensjonsavtalen blir det også pekt på at dette kan være arena for Bluesfestivalen, Telemarkfestivalen og Viser ved Kanalen. Så langt er planene bare luftet med sistenevnte. Der blir de ikke avvist. Artistene setter stadig større krav til scenen de skal spille på, blir det påpekt.

- Det er de unge som er attraksjonskraften, mener Hvattum. I intensjonsavtalen blir det pekt på at man på denne måten kan gi de 300.000 turistene som besøker Sommarland en unik kulturopplevelse.
Kalkylen i intensjonsavtalen er på 21,5 millioner kroner. Pengene er skissert å komme fra kommuner, fylkeskommune, kulturdepartement og lån blant annet i Innovasjon Norge. De fleste av disse skal være orientert om planene og skal ha tatt svært godt mot dem. Teknologien til dette finnes. Hvattum understreker at dette bare er foreløpige tall. Hun synes det er spennende med nye ideer.
- Det er lett å tenke for smått, mener Wenche Hvattum.
 

Sakset fra VARDEN:
Torstein Lindheim, kanskje best kjent som fruktbonde fra Sauherad, har de siste uke snakket varmt for ulefossingen Tore Johnny Dales Ibsen-vin i USA.

Dale lanserte for noen år siden en spansk rødvin som han kalte Henrik Ibsen. Han har sikret seg rettighetene til navnet, men først nå har det blitt fart i markedsføringen. Vinen er til salgs på Vinmonopolet i Norge.
Siden Torstein Lindheim likevel skulle bo i USA tre måneder i vinter, foreslo han overfor Tore Johnny Dale å lage en markedsføringskampanje i distriktet rundt Seattle.
- De feirer jo Ibsen også her borte, og jeg så det som en god idé å presentere Tore Johnnys vin i det norske miljøet, forteller Lindheim.
 

Dale reiste for snart tjue år siden til Torrevieja i Spania, der han etablerte restauranten Henrik Ibsen. Et par måneder midt på sommeren stenger han og drar til Norsjø ferieland på Akkerhaugen for å drive restauranten som er knyttet til campingplassen. På den måten kom han i kontakt med Torstein Lindheim.
- Tore kom over til USA, og det ble bestemt å lage to gourmetkvelder der det ble servert norsk mat og Ibsen-vin. Det ble to utrolig elegante og eksklusive happeninger der det jeg vil kalle fiffen i det norske miljøet i denne delen av USA var til stede, sier Torstein Lindheim til Varden.
 

Den første middagen ble servert ved Nordic Heritage Museum i Seattle i nært samarbeid med Norwegian American Foundation, Sons of Norway og noe som heter Commersial Club. Den andre sammenkomsten ble holdt ved Pacific Luthern University i Tacoma, et av de mest tradisjonsrike og internasjonale utdanningsinstitusjonene på vestkysten.
- Sjefen på universitetet er av norsk avstamning og heter Ed Larsen. Den norske konsulen, Thomas Stang, for øvrig norsk konsul i tredje generasjon, var en av gjestene, sammen med en rekke næringslivstopper, sier Lindheim.

 

Kunstnerhuset åpner dørene lørdag for spennende fotokunst og en kunstnerisk loftsrydding.

Den Akkerhaugen-baserte kunstneren Inger Haugen viser fram over 50 bilder og en håndfull skulpturer på Kunstnerhuset på Gvarv i forbindelse med helgens Sauheraddagene.
De siste årene har Haugen vært opptatt av fotografiet som kunstform. Hovedrommet domineres av bearbeidete dias fra Italia. Flere av dem i svært store formater.
 

- Jeg har alltid vært drevet av lysten på å prøve ut nye kunstformer og kunstneriske uttrykk. De siste årene har jeg drevet mye med foto og bearbeidet disse både direkte på lysbildet og i fotoshop, forteller Inger Haugen.
Hun viser blant annet fram fire kunstverk som alle er skapt med utgangspunkt i det samme svarthvitt lysbildet av en murvegg. Både farger og streker er gjort direkte - før bildene er behandlet og forstørret opp på lerret.
- Foto er en veldig inspirerende kunstform og gjennom bearbeiding åpner det seg mange muligheter, sier Haugen til Varden.

I flere perioder har kunstneren bodd og arbeidet i Italia. De fleste nyere bildene er inspirert av besøkene i Roma og området rundt.
- Mange av motivene har mye Italia i seg, men det er også bilder som er blitt til med utgangspunkt i min tid som sykepleier innen psykiatrien, sier Haugen, og viser fram bildet "Ensomhet".
En skikkelse alene i en park. Publikum inviteres til å slå seg ned på en benk i lokalet for å være "sammen med" skikkelsen på bildet.
 

Andre etasje i Kunstnerhuset vil i stor grad omfatte eldre bilder som Inger Haugen har hentet ned fra sitt eget loft.
- Ja, jeg tenkte at kanskje noen synes det kan være moro å se noe av det jeg har drevet med tidligere. Og er det noen som ønsker seg noen av bildene, så er jo det mye bedre enn at de står på loftet hjemme hos meg. En vareopptelling kan jo være bra en gang iblant, sier Haugen.
Både malerier, foto og skulpturer er utstilt i annen etasje. Utstillingen vil være åpen de to neste helgene.