Akkerhaugen er administrasjonssenteret i Sauherad Kommune, og ligger idyllisk til ved Norsjø

Myllargutstugo

Myllargutstugo vart bygd i slutten av 1700-talet og stod opprinneleg på husmannsplassen
Gunnarsrud under garden Ånås. Eit tidlegare namn på plassen var Kåsa under Ryntveit. Det var her "Myllarguten" vart fødd i 1801. Myllarguten, Torgeir Augunsson, vert reknasom den mest særmerkteog namngjetne hardingfelespelaren i landet. Han var telemarking og flytta frå Sauherad til Bø og Seljord og seinare til Åmotsdal og Grungedal. Han blei "oppdaga" av Ole Bull, som skipa til tre konsertar med "Myllarguten" i Bergen i 1849. Etter det heldt han konsertar og i Kristiania og København. Han døydde i Arabygdi i Rauland i 1872.

                                     Fuglesong i lauveskogen,
                                        fossebrus i fløymetid,
          fløyteljod seljumogen,
       bjølleklang i bjørkeli,
       vindesus på ville heiar,
        langeleik og barnegråt,
        detta er for sant å seia
       Myllargutens felelåt. 

"Correspondenten" Skien 1.aug. 1855

På slutten av 1800-talet vart huset flytta til Løvland/Plassen.

Huset som stod på Løvlund/Plassen. Det er den høgre delen som er restaurert til "Myllargutstugo".

I 2004 flytta dei huset til den staden der nå står. Samstundes blei ho restaurert tilbake til si opprinnelege utsjånad.

Flere meninger om Myllargutstugo

Akkerhaugen.no har mottatt følgende e-post 21/6 2010:

God dag

Fint opplegg for Akkerhaugen på Internett!!!!.

I teksten om Møllargutstugo er det en feil. Der står det at stua opprinnelig sto på Gunnarsrud.

Dette er under Ånås, men der har den aldri stått. Derimot har den stått på naboeiendommen Ryntveitkåsa, som ligger ca. 70-80 meter unna og tilhører Øvre Ryntveit.

Siden dette kun er 15 minutter unna så har jeg for sikkerhets skyld vært borte å kontrollmålt grunnmurene i går, og det er som jeg sier.

Stua på Gunnarsrud var kvadratisk, målte 4,5 x 4,5 m og hadde bare ett rom, mens den stua som du omtaler har 2 rom og er 6,9 meter lang.

Bagateller kanskje, men dette bør være riktig når du først har skrevet om dette.

God sommer!

Beste hilsen

Peder Arne Kaasin

Søndag 5. Juni åpnet sesongen 2005 med SØNDAGSMATINÉ

Knut Buen med hermur og slåttar etter Myllarguten, Fykerud'n, Tjønnstaulen og mange fleir.

Buen åpnet sesongen

TA, Birgit Espedalen

Strålende opplagt og iført en unionsbunad lot ikke Buen været legge noe demper på konserten. Snarere tvert imot. Buen kan kunsten å ta ting på sparket og flettet isteden inn flere gode og passende historier mens regnet høljet ned.

TROLSK

Det begynte så bra. Han kommenterte det også selv, spelemannen. Blå himmel og varmt i været. Men under første slått, for øvrig etter Knut Lurås, åpnet himmelen seg. Arrangørene måtte frem med presenning over scene og utstyr, og paraplyene fylte plassen ved Myllargutstugo.

Nå er det likevel noe i det å sitte i regnet og høre på godt felespill. Det ble litt trolsk over det hele. Og en utekonsert er en utekonsert - lite å gjøre med været.

HISTORIER

«Spela og sagt om spelemenn» var navnet konserten hadde fått.

Ved hjelp av fela og gode historier fikk de rundt 50 fremmøtte stifte nærmere bekjentskap med spelemenn som Jørgen Tjønnstaul, Hans og Lars Fykerud, Myllarguten, Knut Lurås, Leiv Sandsdalen med flere. Dette gjennom historier og ved felespill.

Det ble sagt om flere av de nevnte at foruten å være gode spelemenn var de dessuten flinke til å prate for seg.

Lurås kunne snu en situasjon med en god replikk. Han var sårhjerta i det ene øyeblikket og «fúlkjefta» det andre, fortalte Buen. Likeså for Myllarguten - han var visst godt til å svare for seg.

- FLOTT ARENA

Han er godt til å prate, Buen. Med humor og skjemt har han publikums oppmerksomhet. Det var ofte latteren gjallet fra publikum, og applausen satt lett etter slåtter og gangere som ble servert.

Til TA ga han uttrykk for stor glede over å spille ved Myllargutstugo.

- Dette er en flott arena og jeg er svært begeistret for tiltaket som Astrid Merete Sauar har fått til her, roste Buen.

FLERE KONSERTER

Direkte fra Rjukan Rockefestival, der han hadde spilt med gruppa We og knyttet bånd med medlemmene i Gatas Parlament - «de er spelemenn de og, bare spelemenn av i dag», sa Buen - , var det tydelig godt å være i folkemusikkens omgivelser igjen.

Buen var starten. Trispann, med blant andre Aasmund Nordstoga, er fortsettelsen med konsert 9. juli. 21. august rundes det hele av med hundreårsmarkering av unionsoppløsningen, kåseri ved Ingvar Skobba og felespel med Torgeir Straand.

Vått og vakkert med virtuose Vamp
 

Tramp. Regnvåt damp. Og virtuose Vamp. I skauen ved Norsjø i går.

Det var en flying start. Øyvind Staveland med nesten hysteriske vreng over fiolinstrengene, før resten av gutta stemte i og "Månemannen" fikk det til å vibrere i greinene i skogholtet rett ved Norsjø Ferieland på Akkerhaugen i Sauherad. Bak konserten sto Myllargutstugo, som drives av Astrid Merete Sauar. Navnet er hentet fra det lille huset på plassen som skal være stua som den legendariske hardingfelespilleren Myllarguten ble født i.
 

Mange kom
 

Det er lett å bli forvirret, for i Sauherad finnes det nemlig to forskjellige Myllargutstuger. Felles for begge er at de er flyttet fra sine opprinnelige steder. Mens Myllargutstugo som nå står ved Norsjø altså er den han ble født i, er Møllargutstugo på Evju Bygdetun den hvor han tilbrakte hele ungdommen. Den bittelille forskjellen i navngivningen er som følge av dialektforskjeller i fylket. Nå virket det virket ikke som om folk strevde med å finne fram i går, for her strømmet ung og gammel inn, mellom 450 og 500 personer. Med campingstoler, klappstoler, paraplyer og regnfrakker. De regntunge trærne dannet en kledelig ramme rundt Vamps lidenskapelige musikk som prustet og dampet seg gjennom den våte skogen. Og etter en knapp time begynte sola så vidt å lure seg fram der oppe over trekronene. Folk kunne la seg traktere av bl.a lefse og lapskaus.

Hits i fleng
Vamp har allerede rukket å gjeste Telemark flere ganger tidligere i år, seinest under Telemarksfestivalen og ventes til Porsgrunn senere denne måneden. Bandet som har vært i drift siden tidlig på 1990-tallet har fått en stor tilhengerskare for sin musikk som er bygd på norskspråklig sensuell, uhøytidelig og fengende folkrock utøvd med stor spillelyst og rikholdig instrumentbruk. I oktober ventes neste plate. Foruten catchy trampe-låter, så lager disse musikerne også sitrende panoramaperler av noen ballader hvorav "Høytflyging" basert på oversatte tekster av en pur ung brite som døde under 2.verdenskrig var et høydepunkt. Ellers fikk publikum bl.a høre låter som "Fuglane veit", "Hallo-Adjø", "Briste eller bære", "Emily" og en splitter ny sak "Siste stikk".
 

Munter historietime

Med løs snipp og livlig fele tok to bøheringer folket med på et lite dykk ned i telemarkingens stridige natur.

Selvstendighet eller union. Kongedømme eller republikk? Stridstema for 100 år siden og egentlig like aktuelt i dag. For som lokalhistoriker Ingvar Skobba lakonisk oppsummerte kåseriet og musikkstunden ved Myllargutstugo ved Norsjø i går: kongedømmet er en absurditet og det er ikke gitt at den som fødes inn i kongefamilien har fått de nødvendige egenskaper i vuggegave...
 

Sommerens sist

Denne konklusjonen hentet han fra en leder i Varden tilbake i 1905, for herværende avis var som kjent en meget sterk tilhenger av republikk. For opplyste folk den verdigste statsform. Het det den gang. Rundt 40 tilhørere hadde benket seg i skogslysningen, for å få med seg det som var sommerens siste arrangement ved Myllargutstugo. Inne i den lille trescenen sto Ingvar Skobba og spelemann Torgeir Straand. I behagelig takt avløste de hverandre, slik at Skobbas anekdoter, historiske fakta og småsyrlige kommentarer ble omkranset av liflig felespill. Som melodien om Tinnemann som fikk hånden avkuppet av øvrigheta, men som stakk stumpen borti grua og som brukte intens sang på en bestemt melodi for å lindre smertene.

Fille-Sverige
Ingvar Skobba uttrykte undring over at 100 års jubileet for oppløsningen av unionen ikke har blitt markert med mer offisiell stas, men legger til at det nok er vanskelig for partiledere som Petersen og Stoltenberg å hylle unionsoppløsningen, for så å tale varmt om EU-medlemskap i neste sammenheng. Han redegjorde for hvordan de midtre og øvre bygdene i Telemark klart gikk imot den nasjonale strømmen, da svært mange her sa nei til kongedømme under folkeavstemningen i 1905. Under EU-avstemningene i 1972 og 1994 gjentok området seg som protestområde, med svært mange nei-folk. Siden arrangementet var en liten markering av unionsoppløsningen med Sverige, kunne ikke en munter Torgeir Straand dy seg for å fortelle at Myllarguten selv, Torgeir Augundsson (1801-1872), hadde svært lite til overs for svenskene.
- Fille-Sverige, jeg ville ikke hatt hele Sverige om jeg så fikk det, sa nemlig Myllarguten, siterte en knisende Straand.