INDEX

 INNHOLD:         

Historisk   oversikt 

Akkerhaugen i gamle dager     

Hva skjer på Akkerhaugen?

Visit Akkerhaugen

NÆRINGSLIV PÅ AKKERHAUGEN

JAKKs BLOGG

Skulpturparken

Country Music 

Norsk politikk

Heavy Metal på Akkerhaugen

Akkerhaugen Rockesamfunn

AKKERHAUGEN SJAKKLUBB

TROMMIS.NO

REVYTEATER        

 Tomter, hus, leiligheter, etc.

Akkerhaugen Skole

Akkerhaugen Sambruksanlegg     IDUNSHALL

Akkerhaugen Vel

Akkerhaugen Båtforening

BRYGGEBUA

Akkerhaugen Ballklubb

Akkerhaugen Bueskytterklubb

Norsjø Wakeboard Klubb

Akkerhaugen Nettvarehus

VÆRET PÅ AKKERHAUGEN

Feriehytter leiligheter, etc.

EGO-KODEN

Kultur - Musikk

Diverse fra Akkerhaugen

Sauar Friskole

Myllargutstugo og Kvernehuset

Myllargutfestivalen.no

M/S TELEMARKEN

Norsjø Hotell

Norsjø Ferieland

Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter

Epleblomsten

Frukt -  Bær - Grønt  m.m.

Skandinavisk Bureau A/S

Ruddersafe Maritime Branch

 

 

Google

 

INDEX

HISTORISK OVERSIKT

Hva kan eksisterende bygninger fortelle oss?

Lona er et av Telemarks eldste skjenkesteder ( 1700-1800 tallet ), fra den tiden vassdraget fra Skien til Notodden var den eneste aktuelle ferdselsåre.                                                                          

Stedet ligger noen hundre meter syd for Akkerhaugen vestre brygge og framstår i dag som et museum.

   

Kommunestyret i Sauherad like etter krigen, 1947

Bildet er tatt utenfor gamlebanken på Akkerhaugen hvor møtene ble holt

Første møte i det nye kommunehuset på Akkerhaugen 1960

Siste møte i kommunehuset på Akkerhaugen desember 2019

Siste kommunestyre i Sauherad, 2015 - 2019

Kommunehuset på Akkerhaugen

 

 

AKKERHAUGEN VEL

Stiftet 11. desember 1957

Se referat og signaturene til de som var med å starte vellet

 

 

 

Her startet den landsomfattende H-KJEDEN (elektro) på slutten av 50-tallet

SLAKTERIER

Akkerhaugen ble på 50-tallet kalt for Norges Chicago fordi en på dette lille stedet hadde hele 3  slakterier med utsalg. Disse var:

               HAUKVIK SLAKTERI - Akkerhaugen Øst

            FLATLAND SLAKTERI, Akkerhaugen Vest

             CHRISTIANIA DAMPKJØKKEN, Akkerhaugen Vest

 DOKTOR RUUDS LEGEKONTOR

Akkerhaugen Landhandel startet her ved Akkerhaugen østre brygge i 1893.

Ble senere flyttet opp til fylkesveien, se bildet under:

 

 

Ved Akkerhaugen vestre brygge lå Akkerhaugen Forbruksforening til den flyttet opp til torget i 1956.

 

Fra Akkerhaugen Forbruksforening ca. 1930. Fra venstre K. K. Liland, Solbakken og Hans Jonsås.

K. K. Liland startet senere egen landhandel oppe ved torget.

Foreningen hadde egen "jernbane" fra brygga og inn på lageret.  Se lasterampa ved pakkhuset på bildet nedenfor.

Akkerhaugen Forbruksforening ca. 1900 med dampskipet Norsjø.

 

K. K. LILAND ASS. LANDHANDEL, Torget, Akkerhaugen Vest

Her i underetasjen drev Haakon Garmaker manufakturforretning fra 1952 til 1978. Fram til 1994 ble det drevet kolonialhandel, først med  Haakon, og så  Borghild Bolstad.

Isine Garmakers kafé flyttet fra nedre Akkerhaugen og hit til 1. etasje i 1952

       Torget i 2004 med JOKER AKKERHAUGEN

Dette var Akkerhaugen postkontor ( 1.etasje) og Telegrafen (2.etasje) fram til 1956 da de ble flyttet til torget

 

Dette blå huset rommer mye historie: I første etasje lå Saude og Nes Sparebank og banksalen som bl.a. ble brukt til kommunestyremøter, husmorlagsmøter, lærerlagsmøter, bygdekino, folkeakademi, basarer, osv.

I andre etasje lå lensmannskontoret og Isine Garmakers kafé.

Safen i kjelleretasjen ble på 1990-tallet brukt som øvingslokale for forskjellige musikere. Her trente bl.a. Torill Sivertsen og Notodden Bluesband, Terje Tysland, med flere.

Her startet også det nå verdenskjente heavy metal-bandet EMPEROR sin karriere.

Akkerhaugen Bibliotek lå i 1. etasje og ble drevet på dugnad av Akkerhaugen Vel fram til det ble lagt ned av politikerne i august 2005.

 

AKKERHAUGEN KIRKE ( Østlendingskjerka ) DELK

 

 

 

DEN EVANGELISK-LUTHERSKE KIRKE (DELK) PÅ AKKERHAUGEN

Tekst: Torstein Haukvik

I september 2020 ble DELKs kirke på Akkerhaugen avvigslet. I den anledning spurte redaksjonskomiteen Torstein Haukvik om å skrive litt om historien bak dannelsen av kirkesamfunnet, og Anne Ripegutu om årsaken til avvigslingen. Litt om dannelsen av Det evangelisk-Lutherske kirkesamfunn i Sauherad, (senere kalt frimenigheten) og historien om kirkebygget på Akkerhaugen Det vokste opp to brødre på gården Nordre Sauar, Torjus (1788-1859) og Leif (1801- 1838). Den eldste, Torjus, overtok største delen av Sauar og Leif overtok en mindre del. Den mindre delen var tre husmannsplasser under Sauar som ble gitt navnet Plassen, og han tok navnet Leif Hansson Pladsene. Disse to brødrene var begge haugianere. Torjus ble valgt til Sauherads første ordfører da formannskapsloven trådte i kraft i Norge i 1837. Om Leif siterer jeg fra bygdeboka: «Leif Hansson var lærer ved den faste skulen i Sauar Krins, den på Flathus, var og kyrkjesongar ved Sauherad Kyrkje.

Han møtte som stortingsrepresentant i 1836. I omtalen av han i eit oversyn over stortingsmenn står det m.a. at han var flink jord-og hagedyrker, anla frukthager for bygdens folk etter oppfordring fra gartner Brønstad i Bamble. Begavet haugiansk lekpredikant. Død på sin gård 10/12 1838». Leif fikk fem barn. Den eldste sønnen, Hans Leifsson Pladsene (1830-1906), gift med Kari Kittilsdotter Klevar fikk fire barn, den eldste av dem het Leif (1851-1915). Disse to fikk en sentral rolle i etableringen av frimenigheten og kirkebygget i Sauherad: «Sognepresten i Saude åpnet en side i sin bok på følgende måte: Aar 1873 den 7. Juli utmeldte sig af Statskirken, i Gaardmand Hans Leifsen Pladsene Nærværelse, Gaardmandsdøtre: 1. Birgit Torstensdatter Haukvik, født 1843 og 2. Thone Torstensdatter Haukvik, født 1847. I September samme år kom 3 nye utmeldelser, men først i Oktober finner vi utmeldelsen til ham som fulgte de to søstrene til presten, Hans Leifsen Pladsene. Innen årets utgang hadde 30 meldt seg ut av Kirken i Saude for å gå over til frimenigheten».

«I bygdeboken fra Holla heter det at flere av dem som slutter seg til frimenigheten, var sønner og døtre eller barnebarn av de menn som i 1803 ble multrert fordi de lot Hauge preke i heimene sine». Sognepresten i Saude skrev i 1880 da 57 av hans sognebarn hadde gått inn i frimenigheten: «De som hadde sluttet sig til dem, kan paa faa Undtagelse nær sies at høre til de mest Uopplyste og Uvidende. Deres Angrep paa Statskirken er ydersk hardsk og bitter, og Deres Domme over Kirkens Lemmer og da

fornemmelig Ordets Forkynnere, er ydersk ukjærlige og hovmodige». Til slike påstander svarte frimenighetens medlemmer: « Ja, i Verdens Øine er vi Uopplyste og Uvitende, men i vor Enfoldighet har vi annammet den rette Aand». Lunde, Gjerpen og Sauherad ble egne menigheter fra 1875. I Sauherad ble gudstjenestene holdt på Plassene, oppbyggelse ble holdt rundt på flere gårder. Både i Holla og i Sauherad ble der bygd samlingshus midt i 1870 åra. Det er grunn til å tro at tømra på bygget i Sauherad ble reist på Pladsene en gang mellom 1875 og 1878 og flyttet til tomta på Akkerhaugen i 1920. Da ble skolen bygd som tilbygg slik den står i dag. Kirkerommet ble restaurert i 1955/56 med ny prekestol, alter og innvendig kledning. Kirken er da 100 år i år samtidig med at den blir avvigslet som kirke i frimenigheten.

Som tidligere nevnt ble Hans født 1830 og sønnen Leif født 1851, sentral i etableringen av frimenigheten i Sauherad. Hans ble valgt til eldst ved etableringen i 1875 og var det til sin død i 1906. Olav Johannessen (Suistugu) Haukvik ble også eldst i 1875 og var det til sin død i 1911. Leif virket i flere år som lærer i frimenigheten og var prest fra 1891 til 1906. I 1906 ble han valgt til eldst og virket som det til sin død i 1915. Leif var kjent som en fargerik og ildfull predikant med evne til å fengsle mange av sine tilhørere. Han så det som sin særlige oppgave å avsløre falske åndsretninger og advare mot å bli forført av dem.

Hentet fra HELSING, desemner 2020.

 

 

I lokalene til høyre i kirka holdt Østlendingens folkeskole til.

Fram til ca. 1960 hadde Akkerhaugen 3 folkeskole, foruten ovennevnte, også Haukvik og Jonsås folkeskoler.

 

Her  ligger snekkerskolen som i sin tid ble gitt som gave til Akkerhaugen-samfunnet av fabrikkeier Holta i 1915.

Her bodde også Sauherads berømte prest Jervell.

  1902 - 1928

    Jakob Anneus Lied Jervell

Jakob Anneus Lied Jervell

 

 

"Bjørste-huset" hvor skreddermester Pettersen drev sitt verksted fram til midten av 50-tallet

På en vedfyrt takke i kjelleren laget "Gonil" Kåsin lefser og flatbrød på bestilling

 

I dette huset drev skomaker Haugen sitt skomakerverksted fra 1920 og framover mot 1950.

I Fjellstad-huset, bygd i 20-åra, bodde stedets jordmor, Anne Sanden. I kjelleretasjen har det bl.a. vært forsamlingslokale, snekkerverksted, frisørsalong m.m. og hotellets trimrom.

 

 

 

     Nye Akkerhaugen Bru ble åpnet 10. August 1981 av fylkesordfører Bjørn Øvrum Nilsen og

vegsjef Søren G. Thorsdal.

Dette var dessuten den siste brua Einar Akerhaugen var medkonstruktør til før han gikk av med pensjon.

Akkerhaugen Stasjon 1925. Fotograf: Anders Beer Wilse

 

 

Slepebåten TRISET ved sin faste havn på Akkerhaugen vestre brygge i 2005. Tømmerfløtning var, bortsett fra turisttrafikken, den siste aktiviteten i vassdraget etter at Tinnfossbåtene sluttet sin virksomhet.

Etter at UNION ble lagt ned i 2006 er også tømmerfløtningen på Telemarksvassdraget en saga blott.

Les mer om aktivitetene på vassdraget under Akkerhaugen i gamle dager.

Den mest kjente slepebåten som holdt til på Akkerhaugen var ERIK. Den ligger nå i Skien som et "levende" museum.

Her kan du lese mer om Tinfossbåtene som hadde fast plass ved Akkerhaugen brygge: hitterdal.no/tinfos.htm

 

INDEX- TILBAKE TIL STARTSIDEN

 

Adresse: akkerhaugen.no, Veltavegen 7, 3812 AKKERHAUGEN, Norway                   

Webmaster: Johannes Akkrthaugen